Sammen løfter vi norsk fotball til nye høyder
Norske toppklubbers satsning på spillerutvikling – herunder akademi og akademiklassifisering – er en av de viktigste årsakene til at vi står på terskelen til en ny gullalder, skriver Karl-Petter Løken.
Suksessen vi opplever med A-landslag, norske toppklubber i Europa og aldersbestemte landslag kommer selvsagt ikke av seg selv. Fundamentet bygges i klubbhverdagen – eller treningshverdagen om du vil. Det er kvaliteten på treningshverdagen over tid som avgjør hvorvidt vi klarer å utvikle tilstrekkelig med spillere som mestrer nivået på den internasjonale scenen for klubb og landslag. En forutsetning for kvalitet i treningshverdagen er at trenere og støtteapparat har nødvendig kompetanse og at klubbene har gode strukturer for spillerutviklingsarbeidet.
Det igjen krever at det settes av tilstrekkelig med ressurser. Akademiklassifiseringen er i så henseende et nyttig verktøy som stimulerer klubbene til å satse på spillerutvikling – der det hele tiden jaktes ny kunnskap og kompetanse for å møte fremtidens krav.
Løftet norsk fotball nå opplever er likevel et resultat av jobben som legges ned i hele Fotball-Norge. Det er det viktig at alle husker på og anerkjenner. NFF Kvalitetsklubb har vært avgjørende for å få på plass strukturer og sportsplaner i breddeklubbene – med blant annet krav til skolerte trenere i barnefotballen. Landslagsskolen – fra sonelag, kretslag, talentleir og aldersbestemte landslag – har jobbet etter en rød tråd fra nord til sør over flere år. Dette er konkrete eksempler på at bredde og topp virkelig går hånd i hånd i norsk fotball – når vi utnytter kraften som ligger i fotballfellesskapet. Vi kommer likevel ikke utenom de kraftsentrene akademiene i toppklubbene representerer i norsk spillerutvikling. I ungdomsfotballen kreves profesjonalitet og en tett oppfølging av spillerne med best forutsetninger og ikke minst lyst og motivasjon til å nå langt. Selvsagt med fotballglede og utviklingsfokus i sentrum.
Vi er gode på struktur og taktisk skolering i norsk fotball. Hovedfokuset på trening er spillsentrert, altså spill og motspill eller mest mulig kamplik trening. Slik må det være. Noe av hovedårsaken til suksessen er at faget spillerutvikling har vokst kraftig i norsk fotball de siste 10 til 15 årene. Det er mange flere med god kompetanse som jobber med det, og flere og flere klubber som har stort fokus på spillerutvikling og som ikke minst setter av ressurser til det. NFF har nå revidert planverket for barne- og ungdomsfotballen i retning av noe mer individuelt fokus. Ikke bare terping på tekniske detaljer eller delferdigheter, men en erkjennelse av at vi trenger å bli bedre på å veilede på rolle og individ i spillsituasjoner – særlig på det defensive. Kanskje er det her norsk fotball i fellesskap kan ta det neste store steget?
Vi har allerede tatt store steg når det gjelder fokuset og kunnskapen om vekst og modning, og vi har ennå ikke begynt å høste de største fruktene av det arbeidet. Vi er en liten fotballnasjon, og vi har ikke råd til å miste talenter som ikke blir sett på grunn av manglende størrelse og fysikk. Vi har heller ikke råd til at unge spillere blir langtidsskadet på grunn av for høy treningsbelastning i perioder hvor kroppen vokser som mest. Som kjent blir vi alle fullt utvokst en dag – utfordringen er at det kan være flere års forskjeller i fysisk modning innenfor ett og samme årskull. Denne utfordringen kan kun møtes med kunnskap og tiltak. Ett er opprettelsen av «future» landslag der våre mest talentfulle sent fysisk utviklede spillere møter de beste spillerne fra andre land med samme utgangspunkt. Ett annet er kursing av trenere og spillerutviklere i klubbene, slik at kunnskapen og kompetansen kommer til praktisk anvendelse der den teller som mest - i treningshverdagen.
På ett område tror jeg faktisk vi allerede ligger i verdenstoppen – og har gjort det i mange år: Kunnskapsdeling og samarbeid. Norsk fotball skal fortsette å dyrke samarbeid som et konkurransefortrinn – mellom bredde, topp, krets, interesseorganisasjoner og forbund. Vi har unike forutsetninger i Norge for å lykkes med nettopp det, fordi avstanden mellom nivåene er liten og viljen til samarbeid er stor.
I sommer skal herrelandslaget delta i sitt første sluttspill på 26 år. Det er en seier for hele norsk fotball og en gave til hele det norske folk. Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Jeg tror på systematisk satsing over tid, der alle drar i samme retning; fra NFF Kvalitetsklubb, Landslagskolen, akademier i toppklubb, aldersbestemte landslag, toppklubber og A-landslag. Det er det som har skjedd i norsk fotball.
La oss utnytte sommerens VM som inspirasjon til å ta ytterligere steg – sammen!
