Kompetanse
Å etablere et profesjonelt trenerkorps og sikre systematisk utvikling av dette var et av de første og har vært et av de mest sentrale innsatsområdene i norsk toppfotball.
Profesjonsdannelse og kompetanseutvikling utgjør kjernen i AK-prosessen. Kompetanse er, sammen med produktivitet på fire- og femstjerners nivå, blant de få områdene som monitoreres løpende.
Ved inngangen til arbeidet i 2009 var mange klubber ikke tilstrekkelig rustet til å møte kravene til profesjonalisering av utviklingsarbeidet. Antallet trenere var begrenset, mange var deltidsansatt, og arbeidsoppgavene var ofte lite spesialiserte til trenervirksomheten. Ansettelsesforholdene var preget av korte kontrakter og lav lønn.
Viktigste endringer
Bidra til å øke kvaliteten på sportslig ledelse i klubb
- Innført terskelkrav til sportssjef med godkjent mandat i 5 stjerners rigg.
- Krav om en tydelig klubbstyrt sportslig ledelse 1-4 stjerner, med terskelkrav på 4 stjerner.
Bidra til å forsterke brua til A-laget
- Krav til toppspillerutvikler (TSU) med godkjent mandat for 4 og 5 stjerners klubber.
- NTF skaper møteplasser for TSU. Erfarings- og kompetanseutveksling.
Bidra til å styrke utviklingen av akademitrenernes kompetanse i hele toppklubbsegmentet, med spesielt fokus fra 3 stjerner
- Styrke NTFs kompetanseutviklingsprogram i samarbeid med NFF og TFK.
- Sertifisere programmene, og godkjenne dem som videreutdanning.
- Arbeide for at programmene kan gi studiepoeng på universitets- og høgskolenivå.
- Styrke TU-programmet med krav om trenerutvikler (TU) for alle klubbene på 3, 4 og 5 stjerner.
Bidra til å forsterke bemanningen på 4 og 5 stjerners klubber
- + 1,5 årsverk på 4 og 5 stjerners klubber.
- Min. 50 % knyttes til administrasjon i akademiet som skal avlaste UA og sørge for at han/hun i større grad for brukt sine fotballfaglige kvaliteter til å lede utviklingen i akademiet.
Bidra til å forsterke klubbenes autonomi i valg av type stillinger
- På hvert stjernenivå er det innført en større %-andel valgfrie/anbefalte stillinger.
Bidra til et bærekraftig trenerliv
- Forsterket innstilling om anbefalt lønn.
- Forsterket krav om minstelønn.
- AK endres fra 2 til 3 års syklus, vil lette arbeidsbyrden i akademiene.
I 2010 tok NTF og toppklubbene en strategisk beslutning om å benytte utviklingsmidler fra felles medieavtale som insentiv for å bygge opp og styrke trenerressursene i klubbene. Økonomisk støtte ble knyttet til ansettelse av trenere med relevant kompetanse og tydelig definerte roller.
Effekten av dette arbeidet er tydelig. I 2010 hadde toppklubbene 59 årsverk i sine utviklingsavdelinger, hvorav 42 var heltidsstillinger. Frem mot etableringen av Akademiklassifiseringen i 2017 økte antallet heltidsansatte utviklingstrenere til 122. I 2025 er antallet økt til 259. I tillegg har 88 personer stillingsandeler over 50 % eller mer. Samlet utgjør dette 347 trenere og ledere, tilsvarende 303 årsverk godkjent i klubbenes akademistruktur i AK-25. I tillegg er 93 personer tilknyttet i mindre stillingsandeler.
Fig. 4.1: Utvikling av antall trenere og ledere i norske toppklubbers Akademier fra 2010-25.
I Akademiklassifiseringen stilles det krav til at toppklubbene bemanner utviklingsstrukturene med en faglig kvalifisert trenerstab og akademiledelse. Staben skal ha forutsetninger for å tilrettelegge en trenings- og læringsprosess som kan bidra til å utvikle spillere til internasjonalt nivå. Kravene er differensiert i tråd med de fem stjernenivåene.
Kompetansekrav på de fem stjernenivåene
Hvert stjernenivå stiller krav til et minimumsvolum av årsverk, samt kvalitative krav til utvalgte nøkkelroller. For å oppnå 5 stjerner kreves det at klubben har en sportsjef med overordnet ansvar for sportslig utvikling. Rollen som toppspillerutvikler (TSU), med ansvar for oppfølging av spillere i overgangen mellom akademi og A-lag, er et krav på 4- og 5-stjerners nivå. Trenerutvikler (TU) er et krav fra 3 stjerner og oppover, mens utviklingsansvarlig (UA) er obligatorisk på alle nivåer. På 1 stjernenivå i OBOS-ligaen kan denne stillingen være minimum 50 % eller høyere.
Kompetansekravene på 4- og 5-stjerners nivå er samordnet med UEFAs krav til klubber som deltar i europeiske turneringer.
Figurene under viser fordelingen av klubbene på de fem stjernenivåene innen området kompetanse, samt en oversikt over stillingsstrukturen på klubbnivå.
Slik fordeler klubbene seg på de fem nivåene på område 4. Kompetanse
Norsk fotball har ambisjoner om å hevde seg internasjonalt, både på herre-, kvinne- og ungdomssiden. Disse ambisjonene overstiger i noen grad de strukturelle forutsetningene knyttet til befolkning og økonomi. Det er derfor nødvendig å identifisere og utvikle konkurransefortrinn innen områder som driver prestasjon, men ikke koster for mye penger.
Kunnskap og kompetanse er definert som et slikt strategisk område for Norsk Toppfotball og toppklubbene. Dette har vært førende for arbeidet med Akademiklassifiseringen, og i AK-25 er det gjennomført ytterligere tiltak for å styrke kvaliteten på dette området.
Profesjonsdannelse og kompetanseutvikling i akademiene
For å utvikle staben i våre akademier har vi sammen med klubbene etablert et utviklingsprogram på tre områder: 1) Videreutdanning, 2) Trenerutvikling i toppklubb og 3) Nasjonalt program for trenerutviklere (TU).
1. Videreutdanning
Videreutdanningsprogrammet består av 11 delprogrammer, utviklet av Norsk Toppfotball i samarbeid med NFF, TFK og relevante fagmiljøer fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge
Programmet er en del av en nasjonal strategi for å styrke kunnskap og kompetanse som konkurransefortrinn. Alle emnene, med unntak av sportslig ledelse, inngår som kompetansekrav i Akademiklassifiseringen, differensiert etter stjernenivå og rolle. Programmet er også godkjent som etterutdanning i UEFAs trenerlisenssystem, og registreres som godkjent kompetanse i FIKS («Min idretts-CV»). Fra høsten 2026 vil deler av programmet kunne gi studiepoeng i universitet- og høgskolesystemet gjennom integrasjon i erfaringsbaserte masterløp.
1. Innholdsstruktur i programmene
Programmene er strukturert rundt to komplementære tilnærminger, med en avsluttende eksamen:
- Skoleringsprogram som en varig utviklingsstruktur i klubben (top-down)
Fokus på å etablere varige utviklingsstrukturer gjennom skoleringsplaner eller integrasjon i eksisterende planverk. Målet er også at det skal kunne brukes ut i samarbeidsmodeller mot klubb og krets. Tilnærmingen retter seg primært mot utviklingsansvarlige (UA), trenerutviklere (TU) og relevante spesialister, med mål om å styrke klubbens samlede utviklingsarbeid. Sportslige ledere kan inviteres inn på sikt.
- Utdanning av trenere og TSU til arbeid 1:1 med spillerne (bottom-up)
Fokus på operativt arbeid med enkeltspillere og spillergrupper. Målgruppen er akademitrenere, toppspillerutviklere (TSU) og spesialister som arbeider tett på spillerne.
- «Eksamen» er en rollebasert og praksisnær oppgave knyttet til akademiets arbeid
Trenere, TSU og spesialister: Casearbeid med enkeltspillere, gruppe eller lag
UA/TU og spesialister: Casearbeid knyttet til struktur- og kompetanseutvikling i klubb
2. Trenerutvikling i toppklubb
Formell utdanning og videreutdanning er viktige virkemidler for kompetanseutvikling i akademiene. Samtidig er systematisk oppfølging i det daglige arbeidet avgjørende for å akselerere trenernes utvikling.
For å kvalifisere til tre stjerner stilles det krav om at klubben har en ansatt trenerutvikler (TU). Rollen har et særlig ansvar for å sikre kvalitet og progresjon i trenernes utvikling, herunder:
Systematisk oppfølging av trenere gjennom individuelle utviklingsmål og konkrete oppfølgingsplaner
Implementering av klubbens fotballfilosofi i en felles metodikk for akademiet
Videreutvikling av klubbens planverk og pensum i samspill med erfaringer fra praksis og nye faglige referanser
3. Nasjonalt program for trenerutvikling
For å styrke trenerutviklernes arbeid i klubbene er det etablert et nasjonalt program for trenerutvikling. Programmet skal bidra til å utvikle trenerutviklernes kompetanse og kapasitet til å lede fagutviklingsarbeid lokalt.
Programmet ledes av Norsk Toppfotball og gjennomføres gjennom en kombinasjon av fysiske og digitale samlinger. Deltakelse i programmet er en forutsetning for økonomisk støtte knyttet til trenerutvikler-rollen.
Se Rikets tilstand – trenerutvikling for utfyllende informasjon
2. Trenerutvikling i toppklubb
Formell utdanning og videreutdanning er viktige virkemidler for kompetanseutvikling i akademiene. Samtidig er systematisk oppfølging i det daglige arbeidet avgjørende for å akselerere trenernes utvikling.
For å kvalifisere til 3 stjerner stilles det krav om at klubben har en ansatt trenerutvikler (TU). Rollen har et særlig ansvar for å sikre kvalitet og progresjon i trenernes utvikling, herunder:
Systematisk oppfølging av trenere gjennom individuelle utviklingsmål og konkrete oppfølgingsplaner
Implementering av klubbens fotballfilosofi i en felles metodikk for akademiet
Videreutvikling av klubbens planverk og pensum i samspill med erfaringer fra praksis og nye faglige referanser
Se Rikets tilstand – trenerutvikling for utfyllende informasjon
3. Nasjonalt program for trenerutvikling
For å styrke trenerutviklernes arbeid i klubbene er det etablert et nasjonalt program for trenerutvikling. Programmet skal bidra til å utvikle trenerutviklernes kompetanse og kapasitet til å lede fagutviklingsarbeid lokalt.
Programmet ledes av Norsk Toppfotball og gjennomføres gjennom en kombinasjon av fysiske og digitale samlinger. Deltakelse i programmet er en forutsetning for økonomisk støtte knyttet til trenerutvikler-rollen.
Status kompetanse i toppklubbenes akademier
1. Akademisk utdannelse
Totalt 201 trenere, tilsvarende 58 % av de 347 tellende personene i toppklubbenes akademier, har akademisk utdanning. Dette er en økning på 90 personer siden oppstarten av Akademiklassifiseringen i 2017. Av disse har 84 trenere (24 %) akademisk utdanning med relevans for fotball. Dette utgjør en økning på 28 personer sammenlignet med 2017.
2. UEFA-utdannelse
Totalt 294 trenere og ledere, tilsvarende 84 % av de 347 tellende personene i akademiene, har tilfredsstillende UEFA-utdanning. Dette er en økning på 116 personer siden 2017. Av disse har 163 trenere (50 %) UEFA A- eller PRO-lisens, noe som representerer en økning på 56 personer sammenlignet med 2017.
3. Spillererfaring
Totalt 109 trenere og ledere, tilsvarende 31 % av de 347 tellende personene i akademiene, har spillererfaring fra profesjonell fotball. Blant disse har en betydelig andel erfaring fra høyt nivå. Seks av ti med A-landslagserfaring har mer enn 25 A-landskamper, 21 av 31 med Eliteserieerfaring har over 100 kamper på øverste nivå i Norge, og samtlige med erfaring fra topp 5-ligaer har mer enn 100 kamper på dette nivået. Samlet peker dette på betydningen av å kombinere relevant spillererfaring med akademisk kompetanse, som et grunnlag for å utvikle en sterk lærings- og utviklingskultur med tydelige og riktige referanser.
4. Aldersfordeling og nasjonalitet
Erfaringer fra ledende utviklingsmiljøer i Europa, som Barcelona, Ajax, Manchester City og PSG, viser at en balansert alderssammensetning i trener- og støtteapparatet gir klare gevinster. Eldre trenere bidrar med erfaring, stabilitet og kulturbærende lederskap, mens yngre trenere ofte tilfører nye perspektiver, teknologisk kompetanse og høyt engasjement. Midtgenerasjonen har en viktig rolle i å binde dette sammen. Den optimale fordelingen vil variere mellom klubber, men en ofte anbefalt sammensetning er 20–30 % yngre trenere, 40–50 % i midtgenerasjonen og 20–30 % erfarne trenere.
Norsk toppfotball er en relativt ung spillerutviklingsnasjon. Profesjonaliseringen av akademistrukturene startet i hovedsak i perioden 2010–2012, mens flere av de ledende europeiske klubbene etablerte tilsvarende strukturer allerede på 1980-tallet. Dette bidrar til å forklare en lavere gjennomsnittsalder i norske trenerteam.
Gjennomsnittsalderen for trenere og ledere i norske akademier er 36,6 år. Den største andelen av trenere befinner seg i aldersgruppen 21–35 år, som utgjør 56,6 % av arbeidsstokken. Midtgenerasjonen utgjør 31,1 %, mens 13,2 % tilhører de eldste aldersgruppene. En relativt ung trenerstab gir gode forutsetninger for langsiktig kompetansebygging. Samtidig er det behov for en bedre aldersbalanse over tid, slik at yngre trenere i større grad kan støttes og utvikles gjennom samspill med mer erfarne fagpersoner, som også bidrar til økt kvalitet i det daglige arbeidet.
Rollene som utviklingsansvarlig (UA) og trenerutvikler (TU) stiller naturlig høyere krav til erfaring, og gjennomsnittsalderen for disse funksjonene er derfor noe høyere (se fig under).
Nasjonalitet
Totalt 84,4 % av trenere og ledere i akademiene er norske statsborgere. Av de 54 utenlandske trenerne er 24 (44 %) fra Norden, hvor Sverige (12) og Danmark (9) er de mest representerte nasjonene. Videre kommer 15 (26 %) fra Sør- og Øst-Europa, med Portugal (6), Spania (2) og Italia (2) som de største gruppene. Disse nasjonene har lang erfaring med akademidrift på høyt nivå, og er kjent for en systematisk tilnærming til spillerutvikling. I tillegg kommer 7 trenere og ledere (13 %) fra Vest- og Sentral-Europa, blant annet fra Polen (2), Tyskland (2) og England (2), mens 8 (15 %) har bakgrunn fra nasjoner utenfor Europa.
Topp 10 klubbene som rekrutterer flest utenlandske trenere til sitt akademi
En av de mest sårbare faktorene i norske fotballklubber er utskiftningstakten blant ledere og trenere. Over tid har klubbene arbeidet mer systematisk med rekruttering til akademiene, med økt bevissthet rundt klare rekrutteringsstrategier innenfor kompetanse, rolleavklaringer og langsiktighet.
Rekruttering bør ta utgangspunkt i klubbens sportslige og organisatoriske strategi. En sentral del av rekrutteringsarbeidet er å sikre en hensiktsmessig sammensetning av teamet, med riktig balanse mellom kompetanse, samarbeidsevne og aldersprofil. Målet er å etablere og videreutvikle en robust lærings- og prestasjonskultur som også står seg over tid, uavhengig av utskiftninger.
Lokal og regional tilhørighet er for mange klubber en viktig del av identitet og kontekst. Samtidig kan det være hensiktsmessig å hente kompetanse fra internasjonale miljøer med erfaring og spisskompetanse på områder hvor norsk fotball har utviklingspotensial. Det observeres i økende grad en balansert tilnærming mellom disse perspektivene i klubbene.
