Økte inntekter og forbedret robusthet i norske toppfotballklubber

Det kommer frem i den årlige rapporten hvor Deloitte tar pulsen på den økonomiske tilstanden i toppfotballen.

Økte inntekter - og kostnader i Eliteserien

Inntektene i Eliteserien økte med hele 25 prosent i 2025 til et rekordhøyt nivå på 2,7 milliarder kroner. Inntekter fra spill i Europa utgjorde en betydelig del av økningen, særlig drevet av Bodø/Glimt som generte 497 millioner kroner i UEFA-inntekter og løftet klubbens totale inntekter med 125 prosent til 759 millioner kroner.

Se hovedfunnene i Toppfotballbarometeret 2026 her

Samtidig nådde kostnadssiden i Eliteserien for første gang 3 milliarder kroner, primært gjennom økte personalkostnader til spillere, trenere og støtteapparat.

– Det at alle klubbene i Eliteserien nå er i grønn og gul sone, tyder på at den økonomiske tilstanden er god, og samtidig bygger økt finansiell robusthet, sier Jens Haugland, daglig leder i Norsk Toppfotball.

Jens Haugland i Norsk Toppfotball.

Rekordsum på spillerkjøp

Klubbene i Eliteserien kjøpte til sammen spillere for rekordhøye 654 millioner kroner i 2025, en økning på rundt 60 prosent av den forrige rekorden i 2024.

– Vi ser nå at Eliteserien har stabilisert seg på et høyt nivå når det gjelder spillerkjøp. Klubbene mener alvor i sin satsning, hvor deler av de rekordhøye salgsinntektene reinvesteres i spillerkjøp, forteller Emilie Finnevolden Gooderham, fra Deloitte.

Les Toppfotballbarometeret for Eliteserien her

På salgssiden når ligaen nesten opp til rekordåret 2023, og det ble for andre gang solgt spillere for over 1 milliard kroner. Salget av Sverre Nypan til Manchester City slo rekorden som dyreste norske spiller solgt fra Eliteserien, og det var til sammen fem spillere som ble solgt for over 50 millioner kroner i 2025.

– Inntektene fra spillersalg har blitt en viktig og integrert del av klubbøkonomien. Kun fire klubber leverer overskudd uten spillersalg, mens 14 av 16 klubber har positivt resultat etter spillersalg, sier Haugland.

Penger og prestasjon

Viking tok sitt første seriegull siden 1991, til tross for at de kun hadde det femte høyeste kostnadsnivået i ligaen. Sandefjord overpresterte mest i forhold til kostnadene, de endte hele åtte plasser høyere enn det midlene skulle tilsi. Molde skilte seg ut med motsatt fortegn, og til tross for de nest høyeste kostnadene ble det kun en 10. plass på tabellen.

Løftet inntektsnivå i OBOS-ligaen

Inntektene i OBOS-ligaen hadde også en positiv utvikling i 2025, og endte på 796 millioner kroner etter en oppgang på 15 prosent. Hvilke klubber som rykker opp og ned påvirker økonomien i OBOS-ligaen fra år til år, men veksten over tid er allikevel tydelig med et inntektsnivå løftet med over 200 millioner kroner siden 2022.

Les Toppfotballbarometeret for OBOS-ligaen her

Kostnadene økte med 13% til 971 millioner i 2025. Forholdet mellom inntekts- og kostnadsutviklingen var med dette langt mer balansert enn i 2024, da inntektene økte med 8% og kostnadene med 29%. Dette vitner om en sunnere økonomisk utvikling for OBOS-ligaen, og bekreftes av at ingen klubber var i rød sone i 2025.

Som i Eliteserien er inntekter fra spillersalg en viktig del av økonomien også for klubbene i OBOS-ligaen. Med totalt 163 millioner i spillersalg i 2025 holdes nivået fra 2024 da spillersalgene ble mer enn doblet.

Om rapporten

Toppfotballbarometeret er produsert av Deloitte på oppdrag fra Norsk Toppfotball og Toppfotball Kvinner. Rapporten gir et innblikk i den økonomiske utviklingen i norsk toppfotball basert på klubbenes lisensrapportering. Årets utgave dekker Eliteserien, Toppserien og OBOS-ligaen.

Om Norsk Toppfotball (NTF)

Norsk Toppfotball (NTF) er en interesseorganisasjon som består av fotballklubbene som spiller i Eliteserien og OBOS-ligaen. Foreningen ble startet i 1972 under navnet Serieforeningen av 1972, men skiftet i november 2001 navn til det nåværende. Målsettingen til NTF er å være ledende i utviklingen av norsk toppfotball på klubbnivå både sportslig, økonomisk, kommersielt og administrativt.