Produktivitet
Målet med AK er å vesentlig forbedre fotballnasjonens prestasjonskraft gjennom å utvikle flere og bedre spillere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Produktivitet måler klubbens bidrag til å innfri dette målet – målt i spillerens spilletid på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.
Viktigste endringer
Øke verdien av produktivitet i modellen (se spilletid U21-spillere på området Spillerlogistikk)
- Øker verdien med 10 poeng, fra 40 til 50 poeng.
- Produktivitets prosentvise andel av poeng i modellen øker fra 21,6 % til 25,6 %.
Justere verdisettingen av poeng per kamp
- Utjevnet forskjellen mellom Eliteserien og OBOS-ligaen noe.
- NM kamper teller.
- Alle kamper i E-cup teller, også kvalik-kamper.
- Økt verdien på aldersbestemt landslagskamper.
- Økt verdien på alle landslag i mesterskap.
- Andre nivå i «Big 5» teller som liganivå 3 (ligaer rangert fra 11-15).
Gi noe enklere tilgang på produktivitetspoeng, bl.a. ved å justere kravene for å opptjene KUS-verdi
- Mulighet for å opptjene KUS-verdi i samarbeidsmodell, hvis klubben kan vise til godkjent oppfølging av eksterne spillere.
- Spiller på lån opptjener KUS-verdi for begge klubber – vil forsterke utlånsordningen.
Kriterier for måling:
En klubbutviklet spiller (KUS) er en spiller som har vært i klubben i tre fulle år eller tre fulle kampsesonger i perioden fra det året spilleren fyller 12 år til og med det året han fyller 21 år.
Det som gir poeng er
- Spilletid i egen klubb
- Spilletid for alle landslag fra G15 til A-landslaget
- Spilletid etter overgang til liganivå på tilstrekkelig høyt nivå
Spilleren får høyere KUS-status for hvert år i klubb, avgrenset ned til 12 år. Ankommer du toppklubb som 12 åring vil du få en maksimal KUS-faktor på 1,0 (10 år i klubb) når du fyller 21 år. Ankommer du toppklubb som 16-åring, vil du få en maksimal KUS-status på 0,6 (6 år i klubb) etter året du fyller 21.
Kamper multipliseres med nivå på kampplattform og KUS-status. For eks. 1800 minutter (= 20 kamper) i Eliteserien for egen klubb:
- Spiller A: med 10 år i klubb vil gi 20 x 14 x 1,0 = 280 spilletidspoeng.
- Spiller B: med 5 år i klubb vil gi: 20 x 14 x 0,5 = 140 spilletidspoeng.
Spilletidspoengene konverteres til produktivitetspoeng i modellen. 140 spilletidspoeng = 1 produktivitetspoeng.
- En klubb kan maksimalt oppnå 40 produktivitetspoeng på området.
- Forskjellen på spiller A og B i eksemplet over er 140 spilletidspoeng – det vil si 1 produktivitetspoeng.
- Spiller måles akkumulert 3 år løpende. Alle 3 år gir like stor verdi. I denne klassifiseringen er det årene 2023, 2024 og 2025 som er årene som genererer produktivitetspoengene i modellen. Kamper i 2022 spilt etter 4.nov. vil også telle med.
- En klubbutviklet spiller genererer poeng for klubben til og med året han fyller 24 år. I denne klassifiseringen som avsluttes i 2025 er 2001-modellene de eldste som teller på tidspunktet produktivitetspoengene for AK 2025 måles.
- En spiller som forlater klubben med KUS-status, vil genere spilletidspoeng til klubben i 3 år etter overgang, men maksimalt til og med det året han fyller 24 år.
- Når en spiller har blitt for gammel eller solgt for mer enn 3 sesonger siden, mister klubben alle poengene til spilleren.
Produktivitet, slik vi måler det i Akademiklassifiseringen, er en indikator på kvaliteten i utviklingsarbeidet over tid. En god produktivitet tar tid å bygge opp, og spillerne som spiller inn mange spilletidspoeng, er gjerne jobbet med i mange år i utviklingsavdelingen først. At produktiviteten indirekte også måler kvaliteten i arbeidet en del bakover i tid, gjør at de klubbene som har kommet med etter Akademiklassifiseringen i 2022, scorer relativt lavt på dette området. I den andre enden av skalaen, ser vi at de klubbene som har vært klassifisert på 4 eller 5 stjerner i hele perioden fra 2017, har hatt en veldig god utvikling, og etablert seg på en høy produktivitet. Kvalitet som får stå å virke over tid, gir resultater! Det er grunn til å tro at flere klubber vil følge i dette sporet i de neste årene, og det gir grunn til optimisme. Likevel ser vi sårbarheten i enkelte klubber hvor etterveksten av unge, talentfulle spillere er varierende, og at dette får konsekvenser for spillerlogistikken og produktiviteten.
Andelen aldersbestemte landslagsspillere som spiller i utlandet har vært minkende de siste årene. Dette er en positiv utvikling, og kan tyde på at talentlekkasjen de siste årene har stabilisert seg, og at flere av de fremste spillerne velger å bli lenger i norske toppklubber. Vi ser også at en større andel av landslagsspillerne som holder til i Norge har tilhørighet i toppfotballen. Hverdagen til denne kategorien spillere har vært et prioritert fokusområde som Akademiklassifiseringen har adressert gjennom blant annet Treningsprosessen og Spillerens kampår. At vi klarer å beholde de fremste unge spillerne noe lenger enn tidligere, ser ut til å være positivt for både norsk fotball, klubbene og spilleren selv.
Ser vi på det beste liganivået – topp 5 ligaene i Europa – så har vi inneværende sesong (2025-2026) 32 spillere med spilletid her. Dette antallet er det høyeste vi har hatt noensinne. Også når vi ser på disse spillernes spilletid, ligger det an til å bli ny rekord. Vi utvikler altså flere spillere til det høyest nivået, men vi kan ikke la den positive utviklingen stanse her. Flere sammenlignbare nasjoner har vesentlig flere spillere på dette nivået, så det gjelder å jobbe mot ambisiøse mål – også i framtiden.
