Treningsprosessen
Treningsprosessen i fotball handler om å optimalisere den daglige treningen slik at den enkelte spiller får best mulige forutsetninger for å realisere sitt potensial. Det meste av læringen på feltet skjer innenfor en lagspillkontekst, gjennom samspill, motspill og spillforståelse i relasjon til med- og motspillere.
I norske toppklubber har denne delen av treningsprosessen over tid hatt et solid fundament, men har gjennom Akademiklassifiseringens utvikling blitt betydelig videreutviklet og skjerpet. Dette kan blant annet forklares med økt trenerkompetanse, bedre kvalitet på med- og motspillere, samt flere og mer relevante kamparenaer.
Akademiklassifiseringen måler i særlig grad klubbenes evne til å individualisere treningsprosessen for sine fremste satsingsspillere. En slik systematisk tilnærming til individualisering var tidligere i begrenset grad utbredt i norske toppklubber. Gjennom utviklingen fra AK-17 til AK-25 har akademiene imidlertid tatt betydelige steg på dette området.
Viktigste endringer
Ha en tidligere inngang på den systematiske treningsprosessen
- For å styrke 6-12 års segmentet har kriteriesettet endret det yngste aldersalderskullet fra 13 til 12 år.
- En god treningsprosess tilpasser seg spillerens individuelle forutsetninger og biologiske alder. Jo yngre spillerne er, desto viktigere er det at leken og gleden brukes som virkemiddel for å skape læring. Den yngste aldersgrupperingen, 12-13-åringene, møter derfor noe nedskalerte krav for treningsprosessen sammenlignet med de eldre alderskategoriene.
- I 12-13 årsalderen går gutter vanligvis gjennom første fase av puberteten og opplever endringer både fysisk, kognitivt, emosjonelt og sosialt. Det legges derfor ekstra vekt på individuell tilrettelegging basert på biologisk alder og vekstrelaterte problemstillinger knyttet til skadeutsatthet.
Forsterke det «grønne skiftet»
- Klubben kan oppnå 5 poeng i treningsprosessen hvis de kan vise til at 3+3 av de fremste satsningsspillerne i gruppene 16-17 og 18-19 år, blir fulgt opp med høyeste kvalitet – tilsvarende grønt nivå.
«Vi kan nå si at norske akademispillere i toppklubb, er satt i systematisk, individuell utvikling».
De beste utviklingsklubbene internasjonalt kombinerer systematisk, individuell oppfølging med en sterk forankret lærings- og utviklingskultur, samt klare referanser til kravene i internasjonal toppfotball.
Tilsvarende ser vi at de ledende miljøene i norske toppklubber har etablert en kvalitativt sterk oppfølging i treningsprosessen, på nivå med det som observeres i flere europeiske klubber. Samtidig er det viktig å understreke at denne individualiseringen skjer innenfor rammene av fotball som lagidrett. Den individuelle utviklingen må derfor alltid ses i sammenheng med spillets kollektive krav og samspillet med med- og motspillere.
Treningsprosessen må alltid ta utgangspunkt i en grundig analyse av kravene som fotballspillet stiller. Selve kampen, med tydelige referanser og prioriteringer, danner grunnlaget for arbeidskravene i fotball. Med dette som utgangspunkt, må spillerens ambisjoner, forutsetninger og faktiske prestasjonsnivå kartlegges. På bakgrunn av dette utarbeides individuelle utviklingsmål, prioriteringer og tiltak som danner en individuell utviklingsplan. Denne adresserer både den individuelle, relasjonelle og strukturelle dimensjonen av fotballferdigheten, samt de fysiske og mentale dimensjonene.
Den videre treningsgjennomføringen må legge til rette for et høyt læringsutbytte. Dette stiller krav til kvalitet både i aktivitetsdesign og i trenerens evne til å veilede og påvirke spillerne gjennom coaching. Kvaliteten i treningsprosessen sikres gjennom en helhetlig og systematisk oppfølging av spilleren. Treningene monitoreres, evalueres og justeres kontinuerlig for å vurdere effekten opp mot både individuelle og kollektive utviklingsmål. Dette inkluderer bruk av videoanalyse, spillersamtaler og ulike digitale verktøy.
Poengoversikt på «Treningsprosessen» i norske akademier
Kjennetegn ved treningsprosessen i de fremste norske akademiene
Tydelig lærings- og utviklingskultur
Spillerne utvikles i treningsmiljøer preget av høy kvalitet og en sterk, verdibasert kultur. Kulturen kjennetegnes av klare standarder for både spillere og trenere, knyttet til forberedelse, gjennomføring og evaluering av trening og kamp. Den er tydelig forankret i klubbens identitet og danner rammen for det daglige utviklingsarbeidet.
Individualisering
Klubbene viser høy bevissthet og kvalitet i den individuelle oppfølgingen av spillere. Dette omfatter systematisk kartlegging, utarbeidelse av individuelle utviklingsplaner og kontinuerlig oppfølging gjennom blant annet videoanalyse, spillersamtaler og digitale verktøy.
Økende grad av systematikk
Klubbenes fagplaner danner et tydelig fundament for treningsprosessen. Det er utviklet en klubbstyrt metodikk som forsterkes gjennom arbeidet med trenerutvikling. Planverk og metodikk videreutvikles kontinuerlig i samspill med erfaringer fra praksisfeltet og nye faglige referanser.
Teknologi som akselerator
Klubbene tar i økende grad i bruk teknologi for å styrke kvaliteten i treningsprosessen. Ulike prosess-, måle- og analyseverktøy benyttes for å støtte både trenere og spillere. Spillerne gis tilgang til øktplaner og egne prestasjonsdata, noe som bidrar til utvikling av mer selvregulerte og bevisste utøvere.
For enkelte klubber tilrettelegges treningsprosessen på et særlig høyt nivå for de fremste spillerne, der alle ledd i treningsprosessen holder svært høy kvalitet. Dette kan gi uttelling i Akademiklassifiseringen. Slike tiltak er ofte knyttet til tilgang på spesialkompetanse og tett individuell oppfølging, og gjelder primært for de eldste aldersgruppene (16–17 år og 18–19 år).
Våre største utfordringer fremover
Avstand til internasjonalt toppnivå
Til tross for betydelig fremgang på alle seks trinn i treningsprosessen, ligger norsk toppfotball samlet sett fortsatt bak de ledende internasjonale miljøene. Akademiklassifiseringen viser samtidig at flere av de fremste klubbene nærmer seg et nivå som er sammenlignbart med internasjonal standard.
Kvalitet i treningshverdagenKjernen i treningsprosessen er den enkelte treningsøkt. Selv om kvaliteten har forbedret seg markant siden tidligere klassifiseringer, er det fortsatt et gjennomgående potensial for å heve nivået på treningsfeltet. Dette gjelder særlig tilretteleggingen for de fremste satsingsspillerne. Videre utvikling av trenerkompetanse, gjennom systematisk skolering og internasjonal referanseinnhenting, vil være avgjørende i årene som kommer.
Helhetlige treningssykluser
Behovet for gode og utviklingsstøttende treningssykluser utfordres ofte av kampbelastning og logistikk. Dette kan føre til at hensynet til den enkelte spillers utvikling nedprioriteres. Spesielt gjelder dette spillere i overgangen til A-lag, hvor balansen mellom kamp og utvikling historisk har vært krevende (jf. spillerens kampår).
Selvregulerte spillere
Utvikling av spillere som evner å ta ansvar for egen læring og utvikling i møte med toppfotballens krav, representerer et potensielt nasjonalt konkurransefortrinn. Klubbene har tatt viktige steg innen fotballmentalitet, med økt systematikk i kartlegging, individuell oppfølging og monitorering av mentale ferdigheter. Samtidig gjenstår det arbeid for å omsette dette fullt ut i praksis.
Aldersgruppen 6–12 år
Akademiklassifiseringen har i begrenset grad omfattet de yngste aldersgruppene. Samtidig legges mye av grunnlaget for videre utvikling av fotballferdighet nettopp i denne perioden. I strategiperioden 2023–2028 ønsker NTF å rette økt oppmerksomhet mot hvordan man nasjonalt kan styrke aktivitet og kvalitet i denne aldersgruppen. Dette berører både treningsprosessen i akademiene, arbeidet i Fotballfritidsordninger (FFO) og samarbeidsmodeller med breddeklubber. Videre utvikling på dette området forutsetter tett samarbeid mellom toppklubbene og NFF.
