En studie av verdens beste og oss selv

Et av NTFs oppdrag, har vært å bidra til at norske toppklubber har de riktige referansene for å utvikle fremtidens toppspillere. Allerede i 2010 ble det derfor igangsatt et systematisk arbeid for å kartlegge beste praksis, samt analysere hvor norske klubber, lag, spillere og trenere stod innenfor de sentrale prestasjonsdrivende områdene for toppspillerutvikling. 

I perioden 2010–2025 ble det gjennomført omfattende besøk og studier av ledende europeiske spillerutviklingsmiljøer, samt analyser av toppfotball på klubb- og landslagsnivå (ref. Verdens beste spill). Denne kunnskapen ble videre anvendt i sammenlignende analyser av aldersbestemte landslag (G17-U21) i internasjonale mesterskap (EM og VM). Det ble også gjennomført studier av akademiklassifiseringsmodeller i ledende fotballnasjoner i Europa, samt hentet inspirasjon fra noen av de mest fremgangsrike prestasjonsmiljøene både innenfor og utenfor idretten. 

I samarbeid med Norges idrettshøgskole (NIH) er det også gjennomført forskningsarbeid på området, inkludert to doktorgrader og flere masteroppgaver knyttet til tematikken: «Hva kjennetegner ekspertise og ekspertiseutvikling i fotball.» 

Alt har handlet om jakten på kvalitet i spiller- og prestasjonsutvikling. Hva kjennetegner utøvere og prestasjonsmiljøer som er dyktige, og som klarer å gjenskape dyktighet over tid? Hva kjennetegner norsk fotball og norske spillere, og hva skal til for å tette gapet mellom oss og de beste? 

Metodikken for referansearbeidet i Norsk Toppfotball bygger blant annet på forskningen til Jim Collins, som har studert hva som kjennetegner virksomheter som oppnår og opprettholder fremragende prestasjoner over tid. Collins’ arbeid omfatter analyser av organisasjoner som har utviklet seg fra gode til fremragende (Good to Great), virksomheter som har opprettholdt høy kvalitet over tid (Built to Last), samt organisasjoner som har opplevd tilbakegang (How the Mighty Fall). I tillegg har han studert virksomheter som opererer i bransjer preget av høy usikkerhet og kompleksitet (Great by Choice), noe som også er et sentralt kjennetegn ved fotball. 

«Spørsmålet er ikke hva suksessene har til felles eller hva fiaskoene har til felles», sier han. Det kritiske spørsmålet er; «Hva kan vi lære av å studere kontrastene- og dynamikken mellom suksess og fiasko?» 

Resultater for landslag, toppklubber og aldersbestemte landslag er analysert tilbake til 1994. Disse er kategorisert i tråd med Collins’ tre resultatkategorier, med særlig vekt på å identifisere miljøer som over tid har lykkes med utvikling av egne spillere. 

Men før vi startet jakten på referanser måtte vi finne ut hvilke nasjoner vi i større eller mindre grad kunne sammenligne oss med. Vi kartla derfor alle land på kontekstuelle variabler som befolkning, geografi, kultur, politikk, utdanningsnivå, likestilling, levealder, levestandard, helsetilstand, økonomi, klima, fotballkontekst, mm. Disse to «filtrene» utgjør det metodiske rammeverket for referansearbeidet. 

Referansene er tilpasset norsk fotballs unike kontekst. De er kommunisert til toppklubbene gjennom Toppfotballsenterets/NTF sitt arbeid med klubbene over flere år, og er et viktig utgangspunkt for kriteriesettet som utgjør grunnlaget for Akademiklassifiseringen. Nedenfor presenteres en oversikt over gjennomførte referansebesøk og klubbesøk med norske toppklubber. Enkelte miljøer er besøkt flere ganger, noe som er angitt med antall bak klubb eller forbund.

Referansebesøk hos fotball og toppidrettsmiljøer

"Roaming-back"-rollen

I 2018 ble det gjennomført en omfattende analyse av de 147 beste spillerne i verden med mål om å identifisere sentrale kompetansekrav for de ulike rollene i spillet. Rolleforståelsen i moderne fotball er nå mer fleksibel enn noen gang. Den er mer orientert mot spillsituasjoner og den taktiske dimensjonen i spill-motspill. Du kan f.eks. spille venstre back i forsvar og balanserende midtbane eller indreløper i angrep. Med hensikt om å skape en bestemt type motspill underveis i kampen. De siste årene har vi sett flere eksempler på spillere som har spilt mer moderne roller som f.eks. «Roaming-back-rollen».

Høy playmaker

Høy playmaker, er et annet eksempel på den økende taktiske rollefleksibiliteten i moderne fotball. Typisk for rollen er at den opptrer i rommet mellom motstander forsvars- og midtbaneledd, oftest sentralt i banen. Her er tid og romforholdene oftest veldig presset, spesielt når du møter lag som ligger i lav blokk. Den høye playmakeren kommer ofte fra en spiss som dropper ned i banen (falsk 9’er), en kantspiller som beveger seg inn i banen, eller en indreløper som forflytter seg opp i banen.

Uansett hvor den høye playmaker kommer fra, vil en av de største utfordringene til denne rollen være å mestre disse ekstremt pressede rom- og tidsforholdene. Nedenfor ser du et eksempel på dette arbeidskravet i den høye playmaker-rollen.

I fotball er spillet og spillutviklingen på øverste nivå avgjørende for skolering av unge spillere. Integreringen av spillutviklingen i akademienes pensum er derfor en av de viktigste størrelsene for å henge med i utviklingen av kravene for å bli toppspiller.

Norsk Toppfotball har over tid gjennomført jevnlige referanseseminarer knyttet til spillutvikling, i tett samarbeid med toppklubbene. Det siste seminaret ble arrangert i Bodø 24-26. november 2025, i samarbeid med UEFAs tekniske avdeling og Nordland Fotballkrets.

Sammen med klubbene har vi definert vår X-faktor for toppspillerutvikling: «å bli best i verden på å optimalisere det individuelle potensialet hos våre unge spillere». Å utvikle mentalt robuste spillere med høy læringsevne er en av de viktigste forutsetningene for å oppfylle denne ambisjonen.

I samarbeid med Norges idrettshøgskole (NIH) er det gjennomført studier av hva som kjennetegner mentaliteten til verdens beste fotballspillere. Dette arbeidet, blant annet med bidrag fra professor Geir Jordet, har resultert i en operasjonalisering av sentrale mentale arbeidskrav, strukturert i den såkalte «mentale 11-modellen», presentert nedenfor.

Selvregulerende læring

Norsk Toppfotball har, i samarbeid med Norges idrettshøgskole (NIH), gjennomført studier av «selvregulering av læring».

I 2016 ble det gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant om lag 1500 norske toppspillere. Utvalget inkluderte alle seniorspillere i daværende Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien, samt ungdomsspillere i alderen 14–21 år fra toppklubbene.

Som en del av studien ble de 20 seniorspillerne med høyest skår på selvregulert læring identifisert, og det ble gjennomført dybdeintervjuer med disse. Dette arbeidet dannet grunnlag for en av doktorgradene gjennomført i samarbeid med NIH.

Parallelt ble det gjennomført analyser av de beste ungdomsspillere i ledende nederlandske toppakademier. Resultatene viste tydelige forskjeller mellom nivåene: de beste spillerne skåret vesentlig høyere på evnen til å selvregulere egen læring enn spillere på lavere nivå.

I tillegg gjorde vi en grundige undersøkelser av beste nederlandske ungdomsspillerne i toppakademiene.m Resultatet her var interessant. De beste spillerne scoret betydelig høyere enn de nest beste, som igjen lå høyere enn breddespillerne på evnen til å selvregulere læring.  

Kartlegging av mental karakteristika for verdens beste fotballspillere er satt inn i Mental ellever-modell med isfjell. I figuren over er en av 11 områder eksemplifisert. Selvregulering av læring viser hvordan dette området består av handlinger som i stor grad er synlige, vaker i overflaten av vannet, men der disse handlingene er styrt av en rekke underliggende mentale prosesser som er satt inn i basen av isfjellet, dypt under overflaten og dermed usynlig for øyet, men likefullt helt sentrale.

Denne modellen danner rammeverket for utdanningen av våre trenere og ledere (TU/UA) i akademiene gjennom kurset Fotballtreneren som mental trener. Målet er at våre unge spillere, gjennom gode prosesser med deres trenere, utvikler en mental robusthet som gjør at de klarer å stå i det krevende løpet for å bli toppspiller.

Referanser fra de beste internasjonale utviklingsklubbene 

De beste internasjonale utviklingsklubbene:

1. ... har et tydelig sportslig mål med klare strategier for hvordan målet skal nås.

2. … har tydelige mål for hva akademiet skal levere inn i klubbens hovedmål. Utvikling av spillere blir sett på som en del av klubbens forretningsmodell. Målene er forankret i klubbens strategier for spillerlogistikk, og speiler ofte et ønske om å forsterke klubbens identitet.

3. … har erkjent at dyktige folk er grunnleggende viktig for å levere resultater, men har i stor grad gjort seg uavhengig av enkeltpersoner ved å bygge robuste strukturer over en klar idé om hva klubben skal være for hvem.

4. … har en klar strategi for rekruttering av spillere inn til klubbens akademi. Basert på tydelige kriterier for identifisering, og kvalitets sikret gjennom et nettverk av speidere.

5. … benytter moderne teknologi for å støtte alle sine kjerneprosesser i akademiet; rekruttering, trening, utvikling og analyse av spillet, kamper og spillere.

6. … driver klubbens akademi som en skole. Har etablert et pensum for toppspillerutvikling. Pensumet beskriver hvordan klubbens lag og spillere skal spille og trene. Spillestils-dokumenter, rollebeskrivelser, års- og periodeplaner og skoleringsplaner med kompetanse- og læringsmål er knyttet til nivå og alder.

7. … har tatt inn over seg at fotball er en kompleks motorisk og kognitiv idrett som setter krav til barna blir tidlig eksponert for trening med høy kvalitet. Treningen starter ofte i 6-7 årsalderen. Klubbens pensum for de tidligste alderstrinnene i før-pubertil alder, tar hensyn til aldergruppens motoriske og kognitive utvikling og betydningen av å stimulere til lek og glede.

8. … har en stor profesjonell trenerstab. Det eksisterer en klar plan for sammensetting av akademiets stab. Kombinasjonen spillererfaring, trenererfaring og akademisk bakgrunn går igjen. Ekspertise knyttet til medisin, fotballfysiologi, idrettspsykologi, ernæring, player care/livsmestring og teknologi som kan bidra til å optimalisere treningsprosessen, er ofte viktige tilleggsressurser. Trenerne er eksperter på å håndtere aldersrelaterte utfordringer knyttet til vekst, utvikling og læring. De beste klubbene har satt trenerne i systematisk utvikling med mål om å implementere klubbens røde tråd/fotballfilosofi.

9. … individualiserer treningsprosessen for å optimalisere enkeltspillerens muligheter. Treningsprosessen bygger på en analyse av hvilke krav fotballspillet stiller på det ypperste nivået. Kartlegging av spillerens kvaliteter, prioritering av individuelle utviklingsområder og en kvalitet i gjennomføring av treningsprosessen som bærer i seg referansene til internasjonal toppfotball er gjennomgående. Treningsprosessen dokumenteres, evalueres og justeres kontinuerlig. Dette skjer i et prestasjons- og læringsmiljø som er unikt for hver klubb.

10. … er svært opptatte av alders- og konkurransejevnbyrdig matching på høyt nivå. Fotballkampen defineres som hjertet i treningsprosessen. Akademiene spiller kamper på et så høyt nasjonalt og internasjonalt nivå som mulig gjennom hele utviklingsløpet. Mengden kamper er nøye balansert med tanke på totalbelastning, kamp- og treningsrytme.

11. … forholder seg til spillet og spillutviklingen som en av de viktigste størrelsene for skolering av unge spillere. Spillutviklingen speiler klubbens egen spillidentitet, men hensyntar også referanser fra spillet på det øverste nivå. Integreringen av spillutviklingen i akademienes pensum er en kontinuerlig størrelse i revideringen av klubbens læringsskole for utvikling av unge spillere.

12. … driver intern forskning på prestasjonstilstand rundt klubbens A-lag. Eksperter innen medisin, fysiologi, ernæring, psykologi og analyse av spillet bidrar til å bygge relevante strukturer, samler og analyserer data, og jobber samtidig direkte inn i treningsprosessen til spillerne og laget. Dataene blir ofte brukt som referanser for akademiet.

13. …er opptatte av å kvalitetssikre brua til A-laget: De fremste spillernes overgang fra akademiet til klubbens A-lags stall. Typisk er at man har et G19 og U21-lag som drives tilsvarende profesjonelt som klubbens A-lag, med tett individuell oppfølging av de fremste spillerne. I Topp 5 ligaene tar det gjerne lengre tid å etablere seg i på klubbens A-lag. U21-laget sikrer at man kan ta seg denne tiden. Dette laget spiller enten i egen serie tilsvarende klubbens A-lag, eller er integrert i det nasjonale seriesystemet.

14.  … har etablert et samarbeid med ungdoms- og videregående skole som har til hensikt å optimalisere treningsprosessen og samtidig legge til rette for å lykkes på skolen. Spesielt fremtredende i Norden og Norge.

15. … har etablert gode samarbeid med klubber og det nasjonale forbundet, og bidrar med systematisk spiller- og trenerutvikling i sin region. Spesielt fremtredende i Norden, Norge og Tyskland.

16. … har ekstremt bra treningsfasiliteter og bruker mye penger på sine akademier. Men gjennomgående har klubbene «gode nok» fasiliteter, som ikke begrenser behovet for nok trening med høy kvalitet. De har en økonomisk prioritet rundt driften av akademiet, som skaper forutsigbarhet og legger til rette for et langsiktig spillerutviklingsarbeid.