Modell for akademiklassifiseringen

AK-Modellen er bygd opp rundt 11 kjerneområder og 219 underliggende kriterier. De 11 områdene blir forklart og presentert mer utfyllende i Rikets tilstand. Modellen er basert på: 

1. Norsk Toppfotballs referansearbeid siste 15 år, fra verdens beste-,og sammenlignbare nasjoner og de beste utviklingsklubber. Land som Nederland, Kroatia, Portugal, Spania, Belgia, Danmark, Sverige, Island, Tyskland, England og Frankrike er studert.  Men også referanser fra prestasjonsmiljøer utenfor fotballen                 
          
2. En systematisk gjennomgang av tilsvarende klassifiseringsprogram i Premier-League (England), Bundesliga (Tyskland), Jupiler Pro-League (Belgia), Æresdivisjon (Nederland), Tipselite (Sverige), Superligaen (Danmark).
    
3. Erfaringsutveksling med Double Pass. Det største Akademiklassifiserings-aktøren i Europa.
    

Tre tilnærminger i kvalitetsvurderingen av klubbenes akademier

Målingen bygges opp over en kombinasjon av absolutte krav og et poengsystem.

Tre tilnærminger er anvendt:

• TERSKEL-OMRÅDER: Er basert på absolutte krav, differensiert på de fem klassifiseringsnivåene.  Det gir mulighet til å etablere tydelige felles kvalitetsstandarder på hvert av de fem stjerne-nivåene, og innenfor de viktigste områdene i modellen.
   
• VEKTOR-OMRÅDER: Er basert på et poengsystem. Det blir gitt poeng på kriteriene under hvert område. Åpner mulighet for at klubbene utvikler forskjellige tyngdepunkt og konkurransefortrinn, men uten å miste grunnleggende kvalitet på viktige områder.
   
• PRODUKTIVITETSPOENG: Klubbens evne til å utvikle spillere til nasjonal og internasjonal toppfotball blir målt i spilletid på klubbutvikla spillere (KUS) under 25 år. Verdien av spilletid differensieres iht. nivået på spillerens kamplattform nasjonalt og internasjonalt, samt spillernes KUS status. Det er et terskelkrav at klubben har minimum 10 produktivitetspoeng for å kunne få 4 stjerner og 20 produktivitetspoeng for å kunne få 5 stjerner.

Produktivitet har gradvis fått større verdi i modellen

I forkant av klassifiseringen i 2019 ble det bestemt at produktivitet skulle telle mer. Det ble derfor innført terskelkrav på produktivitet for å klassifisere på henholdsvis 4 eller 5 stjerner. I AK-22 forsterket vi ytterligere vektingen av produktivitet ved å øke verdien fra 30 til 40 poeng i modellen. I AK-25, har vi igjen økt verdien av produktivitet, ved å gi noe lettere tilgang til produktivitetspoeng og samtidig lagt inn 10 ekstra poeng på spilletid nasjonalt utvikla U21-spillere under område 2. Spillerlogistikk.

Den totale verdien av produktivitet er nå 40+10 poeng og utgjør 26 % av den totale poengsummen i AK-Modellen.

De fem klassifiseringsnivåene

I tabellen over ser man grenseverdiene for hvert enkelt klassifiseringsnivå (stjernenivå). Område 1, 4, 5 og 11, som er markert i blått, er terskelområdene (TO).

De oransje områdene og det grønne området er der klubben kan hente poeng i modellen. Det vil være mulig å oppnå totalt 195 poeng.  Produktivitet står for 50 poeng, inkludert 10 poeng på spilletid nasjonalt utvikla U-21 spillere fra område 2. spillerlogistikk.

Prosentandelen poeng som kreves på hvert stjerne-nivå er holdt godt nedenfor det maksimalt oppnåelige nivået. Årsaken til det er at vi vil unngå å diktere klubbene til å investere i alle områder. De skal ha frihet til å forme sin ambisjon for toppspillerutvikling med prioriterte tyngdepunkter inn i AK-modellens 11 områder. Det er et vesentlig poeng gitt at klubbenes forutsetninger, identitet, ambisjon og omland er ulike.

Sammenhengen mellom terskelområdene og poengområdene betyr at for å bli et 3 stjerners akademi, må du oppfylle terskelkravene for 3 stjerner og oppnå minimum 115 poeng. Nytt i AK-25 er at område 5. Trenerutvikling i klubb er etablert som eget terskelområde på 3,4 og 5 stjerner. For å få 4 og 5 stjerner må du oppnå flere poeng og innfri flere absolutte krav på terskelområdene, enn hvis du sikter på 3 stjerner. I tillegg må du innfri terskelkravene på produktivitet.  

Vurdering av kriteriene

• Alle 209 kriterier er vektet i forhold til viktighet. Innenfor hvert område er viktigheten av hvert kriterium balansert opp mot hverandre.

• Klubbene er vurdert på alle kriterier etter en kvalitetsskala på fire nivåer. Det utløses poeng for kriterier når de innfrir nivå tre – gult.

• Antallet kriterier på hvert av de 11 områdene varierer. For å fange tilstrekkelig kvalitet har vi valgt å være mer nyanserte på enkelte områder enn andre. Som eksempel er det 62 kriterier på område 5, treningsprosessen, mens det er 12 kriterier på område 10. økonomi og fasiliteter.

• Akademiklassifiseringen har dermed ikke skilt på grad av poengoppnåelse mellom klubber som har oppnådd nivå tre og de som har oppnådd fire, men vært opptatt av å etablere en minimumsstandard representert med gult.
  • Prosessen for etablering og revisjon