Blikket alltid rettet fremover

De siste årene har norsk toppfotball tatt tydelige steg fremover, skriver Jens Haugland og Erik Hoftun.

Annonse:

De sportslige strategimålene vi har satt oss – å være blant de 14 beste ligaene på UEFA-rankingen, selge spillere til utlandet for en milliard kroner årlig og sikre at minst 20 % av spilletiden i Eliteserien og OBOS-ligaen går til U21-spillere – er ikke bare ambisiøse, men i stor grad også innfridd. Det er et tydelige tegn på kvalitet, utviklingskraft og retning i norsk fotball.

Jens Haugland, administrerende direktør i Norsk Toppfotball.
Jens Haugland, administrerende direktør i Norsk Toppfotball.

2025 har på mange måter vært et historisk år for norsk herrefotball. A-landslaget har kvalifisert seg til mesterskap for første gang på 26 år, og U20-landslaget tok seg til kvartfinale i VM i Chile – det beste resultatet for et norsk herrelandslag i en VM-turnering noensinne. Bodø/Glimt kvalifiserte seg til Champions League som første norske klubblag på 18 år, og Brann har imponert i Europa League. Det mest gledelige er ikke at norske lag deltar på den ypperste europeiske arenaen, men at de i tillegg er konkurransedyktige – og at de gjør det på sin måte, også mot motstand som i utgangspunktet holder et langt høyere nivå.

Denne fremgangen er ikke tilfeldig, men et resultat av et langsiktig og målrettet samspill mellom flere aktører. NFF har over tid bygget sterke utviklingsstrukturer gjennom blant annet Kvalitetsklubb og Landslagsskolen. NTF har på sin side, gjennom Akademiklassifiseringen, bidratt til å løfte kvaliteten i spiller-, trener- og klubbutviklingen i toppklubbene. Samtidig er det ingen tvil om at det største klappet på skulderen fortjener toppklubbene selv – som hver dag utvikler spillere, lag og miljøer som bringer norsk fotball videre.

Erik Hoftun, sportssjef i Norsk Toppfotball.
Erik Hoftun, sportssjef i Norsk Toppfotball.

Samtidig må vi erkjenne at utviklingen i internasjonal fotball går raskere enn noen gang. Teknologi, økt taktisk kompleksitet, større grad av individualisering og betydelig ressursbruk endrer både spillet, treningsprosessen og spillerutviklingen. Kravene øker – både på A-lagsnivå og i akademiene. I denne virkeligheten er det avgjørende at vi evner å lære av hverandre. Delingskulturen i norsk fotball står heldigvis sterkt, og den må vi ta vare på. Det er nettopp gjennom gode møteplasser – preget av dialog, refleksjon og kunnskapsdeling – at vi holder oss oppdatert og utfordrer hverandre til å bli bedre.

Alle som jobber for det beste for norsk fotball kan med rette gi seg selv et felles klapp på skulderen for det vi har fått til sammen. Vi kan tillate oss å la oss inspirere av fremgangen vi opplever, for det er vanskelig å ikke bli motivert av tanken på at vi – sammen – faktisk har muligheten til å utvikle nye Haaland’er, Ødegaard’er, Nusa’er og Patrick Berg’er. Samtidig må vi hele tiden minne hverandre på at det som er godt nok i dag, ikke nødvendigvis er godt nok i morgen. Endringer kommer – og de kommer raskt. Å stå stille er det samme som å bevege seg bakover. Utviklingen venter ikke på noen. Heller ikke i fotball.

I fotball står man kontinuerlig ved et veikryss. Ambisjonene er gjerne høye – og det skal de være. Samtidig vet vi at veien videre krever mer enn gode strategier. Den krever tydelige prioriteringer, forståelse for internasjonale trender og evne til å organisere oss på en måte som gjør oss konkurransedyktige og bærekraftige over tid. Vi ser allerede noen klare utfordringer: økt kampbelastning og mindre rom for restitusjon og utvikling, talentlekkasje der spillere forsvinner ut før de når A-laget – ofte uten å legge igjen verdiskaping i norsk fotball – og høy turnover i nøkkelroller i klubbene. Vi vet at kontinuitet betyr mye. Årets to beste klubber på herresiden, Viking og Bodø/Glimt, viser hva som er mulig når dyktige folk får jobbe sammen over tid. Samtidig må vi tørre å snakke om realitetene – nemlig at langt flere klubber ikke når målene sine enn de som gjør det. Når klubbene vokser, øker også kravene og presset på daglige ledere, sportslige ledere og hovedtrenere. Det må vi ta på alvor.

NTFs misjon er å styrke fellesskapet i norsk toppfotball ved å tilføre verdi som klubbene ikke kan skape alene. Vårt mål er å forbedre ligaenes konkurransekraft gjennom systematisk spiller-, trener-, klubb- og lederutvikling, og dermed bidra til en langsiktig og bærekraftig sportslig infrastruktur i klubbene. Akademiklassifiseringen er et av våre viktigste virkemidler i dette arbeidet. Den fjerde klassifiseringsprosessen er nå avsluttet, og bildet er tydelig: Norsk spillerutvikling har tatt ytterligere steg. Flere kompetente trenere, høyere faglig nivå, bedre tilrettelegging og tettere individuell oppfølging har løftet kvaliteten i treningsprosessen og spillerutviklingen. Dette gjenspeiles i at flere unge spillere enn noen gang tidligere får muligheten til A-lagsspill – og flere av de aller beste selges til topp 5-ligaer i Europa.

Undertegnede fikk dette bekreftet gjennom besøk hos 26 av klubbene i første halvdel av 2025. Samtidig er tilbakemeldingene fra klubbene entydige: Akademiklassifiseringen har løftet kvaliteten i norsk spillerutvikling betydelig, men modellen oppleves i dag som for byråkratisk og lite fleksibel. Klubbene er på et helt annet sted i dag enn for 10 år siden da Akademiklassifiseringen så dagens lys, og etterspør forenkling, tydeligere differensiering mellom stjernenivåene, mer fokus på praksisfeltet og større vekt på produktivitet. Derfor er tiden inne for å fornye og forenkle Akademiklassifiseringen. De to neste årene skal vi målrettet arbeide med å utvikle et nytt kriteriesett, gjeldende fra 2028. Ambisjonen er å flytte fokus fra skrivebordet til feltet der utviklingen faktisk skjer – og øke kraften og tempoet i utviklingsarbeidet i toppklubbene ytterligere.

Avslutningsvis vil vi rette en stor takk til alle som hver eneste dag bidrar til å utvikle morgendagens spillere – i garderoben og på feltet, hver eneste dag, året rundt.

Vi ønsker alle en god reise videre.

Sportslig hilsen Jens og Erik

Annonse: