Planverk
30 av 32 klubber har fullført akademiklassifiseringen i 2025. På området planverk er gjennomsnittscoren 18,9 poeng av 20 oppnåelige.
Akademiklassifiseringen vurderer klubbens samlede plandokumenter knyttet til sportslig aktivitet. Disse er strukturert i to nivåer. Det strategiske nivået omfatter overordnede planer som danner grunnlaget for en felles forståelse av klubbens mål, og beskriver hvordan målsettingene skal realiseres gjennom konkrete handlingsplaner og tiltak. Det didaktiske planverket utgjør det andre nivået, og har som formål å styrke kvaliteten i treningsprosessen samt bidra til den enkelte spillers helhetlige utvikling.
I vurderingen av strategi- og sportsplanene ble klubbenes målsettinger analysert. Det ble sett nærmere på akademiets posisjon i klubben opp mot måloppnåelse, samt sammenhengen mellom det strategiske nivået og den faktiske aktiviteten som gjennomføres. Gjennomgangen viser en tydelig kvalitetsheving i de strategiske planene. Dette reflekterer både økt profesjonalitet i utviklingsarbeidet og en sterkere forankring av akademiets arbeid i klubbens helhetlige struktur. Overordnet strategiplan og sportsplan var en forutsetning for å kunne bli klassifisert.
Viktigste endringer
Den overordna fagplan gjøres til terskelområde under planverk
- Den første medieperioden har vært brukt til å bygge, evaluere, revidere og forbedre planverk i alle klubbene. Nå er tiden inne for å si at et stødig overordnet planverk er inngangsbillett til AK.
- Overordnet fagplan er terskelområder under planverk. Det betyr at klubben ikke får godkjent poeng på område planverk, hvis denne ikke er på plass.
AK-25 skal gjennom planverk bidra til å forsterke oppfølgingen av spillere på brua til A-laget
- Krav til individuelle periodeplaner også for U21-spillere i A-stall med som mindre enn 30 % spilletid på A-laget.
- Krav til ønsket/forventet kampår, og monitorering av kampåret for U21-spillere i A-stall med mindre enn 30 % spilletid på A-laget.
AK-25 skal gjennom planverk bidra til å forsterke klubbenes fokus på «Utvikling av hele mennesket»
- AK etterspør skoleringsplan som forsterker området «Livsmestring».
- AK etterspør skoleringsplan for «Vekst og modning», eller at hovedområdene under tema er integrert i klubbens øvrige planverk (eks. treningsprosessen og spillerlogstikk).
AK-25 skal gjennom planverk bidra til å forsterke utvikling av klubbens lærings- og utviklingskultur
- AK etterspør skoleringsplan som sikrer bygging og etterlevelse av en klubbdefinert lærings- og utviklingskultur/prestasjonskultur.
Årets klassifisering bekrefter at nær samtlige klubber i Eliteserien og OBOS-ligaen har etablert en systematisk tilnærming til spillerutvikling, og over tid utviklet et helhetlig klubbpensum fra barn til senior. I økende grad fremstår klubbenes DNA tydelig i planverket, med en sterkere og mer sammenhengende rød tråd gjennom hele læringsskolen – fra strategi og sportsplan, via fagplan, periodeplaner og øktplaner, til det konkrete arbeidet med spillerne på feltet.
Strategiplan, sportsplan og overordnet fagplan ble i forkant av AK-25 definert som terskelområder for klassifiseringen.
Den overordnede fagplanen setter rammene for klubbens pensum i læringsskolen. Planen gir føringer for hvordan utviklingsavdelingen skal trene og spille, og er som regel strukturert rundt to hovedinnganger:
- Spillmodell, som beskriver hvordan klubben eller akademiet ønsker å håndtere ulike spillfaser og spillsituasjoner, gjennom definerte hovedprinsipper og delprinsipper.
- Rollebeskrivelser, som tydeliggjør hvilke krav klubben eller akademiet stiller til kompetanse i de ulike rollene. Disse kravene er ofte koblet til spillfaser og håndtering av sentrale spillsituasjoner.
Med utgangspunkt i den overordnede fagplanen brytes pensum videre ned i målstyrte skoleringsplaner. Disse synliggjør hvordan klubben ønsker å strukturere og distribuere innholdet i sin læringsskole over tid.
Skoleringsplaner er målstyrte læringsplaner som beskriver hvordan akademiets pensum distribueres på tvers av årstrinn. De tar utgangspunkt i klubbens spillmodell og overordnede fagplan, og integrerer prinsipper for alderstilpasset trening. Samtidig ivaretar de variasjoner i spillernes kompetanse, samt forskjeller i biologisk vekst og modning.
Erfaringer fra møter med ledende internasjonale utviklingsmiljøer viser en høy grad av systematikk i arbeidet med spillerutvikling. Klubbene formidler et tydelig og alderstilpasset pensum gjennom hele utviklingsløpet. Tilsvarende ser vi at planverket i norsk toppfotball er utviklet med høy bevissthet rundt betydningen av strukturert læring. I AK-25 observeres det også en tydeligere etterlevelse av det overordnede planverket.
Gjennom arbeidet med klassifiseringen har nær samtlige toppklubber utarbeidet eller videreutviklet sentrale styringsdokumenter, herunder spillmodeller, rollebeskrivelser, årsplaner, periodeplaner og skoleringsplaner for ulike aldersgrupper. En styrket rolle for toppspillerutvikler (TSU), med et tydeligere mandat, har også bidratt til økt fokus på individuelle periodeplaner for spillere i A-stallen. Hensikten er å styrke overgangen til A-laget gjennom bedre kobling mellom ønsket, forventet og faktisk kampbelastning for den enkelte spiller. Dette kommer til uttrykk gjennom et mer dynamisk og levende planverk, der innholdet i større grad knyttes til enkeltspilleren. Planverket presenteres i økende grad som en helhetlig kombinasjon av tekst, video, animasjoner, bilder og illustrasjoner, noe som bidrar til å styrke både forståelse og anvendelse i praksis.
Klubbenes planverk i AK-25
Som figuren over viser, har samtlige klassifiserte klubber etablert et overordnet planverk i egen organisasjon som kvalifiserer til poeng innen dette området.
Fremovermelding til klubbene (2026–2028)
Den strategiske utfordringen for klubbene fremover ligger i implementeringen. Som vist i figuren over, har samtlige klassifiserte klubber etablert et overordnet planverk i egen organisasjon som kvalifiserer til poeng innen dette området.
Viktige steg fremover:
- Gjøre dem til mine egne: Planverket må være et levende dokument som preger klubbens daglige arbeid, fra utvikling av trenere til den faktiske aktiviteten på feltet.
- Læringsevne: Prioriter arbeidet med å utvikle spillernes evne til læring og selvregulering.
- Kvalitetssikring: Kontinuerlig evaluering og revisjon av planverket for å sikre at det holder tilstrekkelig kvalitet for den tiltenkte hensikten i praksis.
Nå er grunnlaget for perioden 2026–2028 satt. Vi oppfordrer til fortsatt målrettet og systematisk arbeid med å implementere de reviderte planene for å drive utviklingen i norsk fotball videre.
Planverket – og spillreferansen
Den mest grunnleggende referansen en akademitrener må besitte, er en presis forståelse av kvalitetsmarkører i spillet. Små forskjeller kan være avgjørende. I friidrett skiller det lite visuelt mellom en 100 meter på 10,4 og 10,1 sekunder, selv om prestasjonsforskjellen er betydelig. Samtidig er forskjellen mellom 9,72 og 11,5 umiddelbart synlig for de fleste. Overført til fotball betyr dette at trenere må kunne identifisere og forstå de små, men avgjørende nyansene i prestasjon – forskjeller som faktisk utgjør en forskjell. Akademitrenere må derfor ha evne til å analysere fotballspesifikke kvalitetsmarkører i håndteringen av sentrale og avgjørende spillsituasjoner, og samtidig kunne gripe inn og påvirke disse i sanntid på treningsfeltet. Et godt forankret og anvendt planverk legger til rette for en tydelig metodikk på feltet, med klare referanser for hva som kjennetegner kvalitet. Slik blir planverket også et sentralt verktøy i den interne faglige utviklingen i klubben.
Planverket – og treningsprosessen
På samme måte som det kreves en tydelig forståelse av hvilke krav det internasjonale spillet stiller til spillerne, er det avgjørende å forstå hvilke krav som stilles til utviklingsprosessen frem mot dette nivået. Dette gjelder særlig kvaliteten i de ulike stegene i treningsprosessen. De fremste spillerne i klubbene har i dag en bedre og mer målrettet treningshverdag enn det som ble observert i 2022. De individuelle periodeplanene fremstår som mer presise, og flere spillere følges tettere opp av toppspillerutvikler (TSU) og trenerteamet. Dette har bidratt til å styrke kvaliteten i treningsprosessen og samtidig økt bevisstheten i klubbene rundt den enkelte spillers lærings- og utviklingsprosess.
Fra planverk til økta og kampen – nasjonal oversikt
Fra planverk til økta og kampen fra 2019-2025 – nasjonalt gjennomsnitt
Fra spillestil til menneskelig og organisatorisk vekst
Som en del av revisjonen for strategiperioden 2023–2028 har Akademiklassifiseringen styrket fokuset på utvikling av hele mennesket, samt utvikling av klubben som helhet – ikke kun akademiet. Dette har resultert i innføringen av tre nye faglige emner innen planverk, med mål om å sikre at klubbene arbeider systematisk også med faktorer utover det rent fotballtaktiske og tekniske.
Disse tre emnene representerer samlet en mer holistisk og helhetlig tilnærming til spillerutvikling. Gjennom å systematisere arbeidet med livsmestring, vekst og modning, samt utvikling av en sunn lærings- og prestasjonskultur, legges det bedre til rette for at spillerne utvikler seg både som mennesker og som fotballspillere. Samtidig får de verktøy til å håndtere kravene i internasjonal toppfotball. For klubbene innebærer dette en utvidelse av planverkets funksjon. Planverket går fra å være en beskrivelse av spillestil og metodikk, til å bli et helhetlig styringsverktøy for både menneskelig og organisatorisk utvikling.
INFO OM TRE EMNER
1. Livsmestring – På veien til toppspiller (2024-2025)
Innføringen av emnet Livsmestring adresserer klubbenes ambisjon om å utvikle spillernes evne til å forstå og påvirke faktorer som er avgjørende for å mestre eget liv – både på veien mot å bli toppspiller og som ansvarlig samfunnsborger.
- Formål: Å styrke spillernes evne til å ta ansvar for egen utvikling gjennom en strukturert skoleringsplan som omfatter sentrale områder i hverdagen som idrettsutøver.
- Innhold: Planverket skal dekke relevante temaer gjennom en progressiv tilnærming, tilpasset alder og modning. Dette inkluderer blant annet kunnskap om følelser, ungdomshjernen, egen kropp, søvn, ernæring, vekstorientering, ulike utviklingsarenaer, samt håndtering av medgang og motgang.
Fagprogrammet Livsmestring ble utviklet som en del av arbeidet med akademiklassifisering og målrettet kompetanseutvikling i klubbene. Hensikten med programmet har vært å styrke deltakernes evne til å støtte unge spillere i hverdagslige utfordringer knyttet til psykisk helse, relasjonsbygging og mestringsstrategier. Programmet skal bidra til å gi klubbene et tydelig faglig fundament, samt konkrete verktøy som kan integreres i det daglige utviklingsarbeidet.
Programmet var primært rettet mot utviklingsansvarlige (UA) og toppspillerutviklere (TSU/TU) i klubbene. Totalt deltok representanter fra 41 klubber (Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien), med til sammen 120 deltakere. Blant deltakerne var også representanter fra NTF, TFK, NFF, samt ansatte og studenter fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Fagprogrammet besto av følgende hovedtemaer:
- Psykisk helse og livsmestring – forståelse av sentrale begreper og utfordringer
- Ungdomshjernen – forståelse av sentrale områder og metoder for tilnærming
- Vekst og mestringsstrategier – praktiske metoder for å støtte ungdom
- Idrettsernæring – innsikt, forståelse og verktøy for å hjelpe unge spillere og foreldre
- Kommunikasjon og relasjonsbygging – verktøy for god dialog med spillere og foreldre
- Refleksjon og egenpraksis – hvordan faglig kunnskap blir til handling
Undervisningen ble gjennomført som kombinert undervisning og praksisrettede workshops.
Programmet ble gjennomført over 3 moduler i løpet av perioden (29.10.24-10.04.2025), med totalt 25 timer kurs og veiledning. Undervisningen ble holdt av interne og eksterne fagressurser som Anne Marte Pensgaard (NIH), Stine Østvold Aamodt (OLT), Heidi Holmlund (MFK), Marte Roa Syversen (Ungdomshjernen), Anne Torhild Klomsten (NTNU), Dag Andre Nilsen (UiINN), Trond Nordsteien (NFF) og Ronny Holmedal (NTF).
Et sentralt resultat av fagprogrammet var at hver klubb utarbeidet en egen skoleringsplan for livsmestring. Planene inneholder:
- Målsetninger for klubbens arbeid med livsmestring
- Tiltak og aktiviteter som skal gjennomføres i løpet av året
- Ansvarsfordeling og faglige prioriteringer
- Evaluering og videre utviklingspunkter
Disse skoleringsplanene fungerer som konkrete implementeringsverktøy for å sikre at kunnskapen fra programmet tas i bruk i praksis.
Fakta om kurset:
- Periode: oktober 2024 til april 2025
- Antall kurstimer: 25 timer
- Kurset er godkjent av NFF som etterutdanning i UEFA-utdanningen, hvor man får godskrevet x antall timer for hver modul man gjennomfører
Litt Info om innhold og varighet
Modul 1: Gir en grunnleggende introduksjon til de ulike temaene, med elementær teori og dokumentasjon fra forskning, samt praksistips. Varighet: 13 timer over 2 dager.
Modul 2: Teams samling hvor hele akademiet jobber sammen i klubben. Dag 1: Gir en grunnleggende introduksjon til de ulike temaene, med elementær teori og dokumentasjon fra forskning, samt praksistips. Dag 2: Hele akademiet er samlet i «klubbrommet». Tema om spillersamtalen. Case oppgaver i klubbrommet. Hva gjør vi i dag? Hva skal vi ta med videre i vår skole? Hvilke områder ønsker vi å tillegge? Fremdriftsplan i vår klubb? Varighet: 12 timer over 2 dager.
Modul 3: Klubbpresentasjon av skoleringsplan og hvordan klubben jobber med temaet Livsmestring i klubben, på ulike aldersnivå. Presentasjoner i gruppe hvor 5 og 5 klubber legger frem sin skoleringsplan til hverandre. Varighet: 5 timer over 1 dag.
2. Vekst og Modning (2024-2025)
Vekst og modning omhandler hvordan klubben best mulig kan forstå og ivareta ungdomsspilleren i utvikling. Fagområdet er i rask internasjonal utvikling, med økende kunnskapsgrunnlag og flere konkrete tiltak av stor betydning for spillerutvikling. Målet med kurset er å gi klubbene kunnskap og verktøy til å videreutvikle eksisterende praksis, og samtidig bidra til en mer systematisk og helhetlig tilnærming med effekt i det daglige arbeidet.
Kurset tar for seg sentrale problemstillinger knyttet til hvordan vekst og modning påvirker:
- Talentutvikling
- Talentidentifisering og seleksjon
- Robusthet
Undervisningen kombinerer bidrag fra nasjonale og internasjonale fagpersoner med praktiske eksempler fra både europeiske toppklubber og norske utviklingsmiljøer. Kurset legger stor vekt på erfaringsutveksling og aktiv deltakelse blant klubbene. Samtidig understrekes det at det ikke finnes én standardisert løsning; hver klubb må tilpasse arbeidet til egne rammer og forutsetninger.
Fra og med 2026 slås emnene Vekst og modning og Livsmestring sammen til kurset, «Spilleren i utvikling».
Fakta om kurset
- Periode: november 2024 til juni 2025
- Antall kursdager gjennomført: 25 timer
- Antall deltagere totalt: 95 (herresiden)
- Antall med fullført kurs: 62 (herresiden)
- Kurset er godkjent av NFF som etterutdanning i UEFA utdanningen, hvor man får godskrevet x antall timer for hver modul man gjennomfører
- 27 av 30 klubber i NTF har utviklet ett godkjent verktøy for V&M
- 25 av 30 klubber i NTF har utviklet egne interne skoleringer av trenerne sine
Innhold og gjennomføring
I hver av modulene behandles tre sentrale områder systematisk. Nedenfor presenteres utvalgte eksempler og problemstillinger innenfor hvert av dem:
Talentutvikling
Blant ungdomsspillere på samme kronologiske alder kan det være opptil seks års forskjell i biologisk utvikling. Forskjellene er størst rundt 14-årsalderen, før de gradvis jevner seg ut i løpet av 16–18-årsperioden. Samtidig er ungdomshjernen i en særskilt utviklingsfase, med klare implikasjoner for læring og for hva som kjennetegner et godt læringsmiljø. Dette reiser sentrale spørsmål om hvordan trenings- og kamphverdagen kan individualiseres, samtidig som læringsutbyttet optimaliseres innenfor en lagkontekst.
Identifisering og seleksjon
Ungdomsspillere har ulike forutsetninger for å prestere på et gitt tidspunkt, samtidig som seleksjonsprosessene blir stadig mer konkurransepreget og resultatorientert. Mange spillere opplever også perioder med stagnasjon i faser med rask vekst. Dette aktualiserer spørsmålet om hvordan klubbene kan identifisere og rekruttere spillere med langsiktig toppspillpotensial, uten at midlertidige utviklingsforskjeller får for stor betydning i vurderingsgrunnlaget.
Robusthet
Gjennom vekstspurten varierer spillernes fysiske robusthet betydelig, noe som stiller krav til tilpasning av belastning for å redusere risikoen for skader. Samtidig kan riktig fysisk trening fra tidlig alder, kombinert med bevissthet rundt ernæring og søvn, bidra til å etablere et godt fysisk fundament i en kropp i utvikling. På det mentale området vil noen spillere oppleve stagnasjon, mens andre først møter motstand når fysiske forskjeller utjevnes. Dette reiser spørsmål om hvordan klubbene kan utvikle både fysisk og mentalt robuste spillere i lys av slike variasjoner.
Kurset er strukturert i tre moduler: én fysisk samling, én digital samling, samt en avsluttende eksamen der klubbene presenterer eget planverk og deler erfaringer fra implementeringsarbeidet. Det er opp til den enkelte klubb om arbeidet med vekst og modning organiseres som et eget planverk eller integreres i eksisterende planer.
3. Lærings- og utviklingskultur (Kurs under utvikling)
Det tredje emnet retter fokus mot utvikling og etterlevelse av en verdibasert lærings- og utviklingskultur i hele akademiet. Dette omfatter både holdninger, praksiser og strukturer som legger til rette for kontinuerlig læring og utvikling hos trenere, spillere og øvrige ansatte.
- Formål: Å etablere et miljø der både formell og uformell læring støttes og forsterkes som en naturlig del av det daglige arbeidet.
- Integrasjon: Lærings- og utviklingskulturen skal ikke stå isolert, men være tett integrert i klubbens overordnede prestasjonskultur og sportslige planverk. Den henger sammen med akademiets standarder for trenere og spillere, samt arbeidet med fotballmentalitet og livsmestring.
