Samarbeidsmodeller

Norges geografi og modell for deltakelse i idrett generelt og fotball spesielt løfter frem samarbeid som en stor mulighet for toppklubbenes utviklingsarbeid. Dette området i klassifiseringen tar sikte på å skape modeller for spillerutvikling, trenerutvikling og generell kompetanseheving som både løfter den sportslige kvaliteten i toppklubbene og skaper vinn-vinn situasjoner med andre aktører hvor deres behov er tatt hensyn til. En nøkkel på området er å legge til rette for fleksible løsninger der klubbene kan bygge modeller som passer deres egenart og lokalsamfunn.

Når det kommer til spillerutvikling kan store avstander gjøre det utfordrende å gi et målrettet treningstilbud av høy kvalitet kun gjennom toppklubb, i tillegg til at et sportslig tilbud også må kombineres med barn og ungdoms behov for stabile sosiale miljøer og minst mulig unødvendig reisebelastning. De gode samarbeidsmodellene bidrar til å øke kvaliteten på hverdagen til spillere i landets omtrent 1700 breddeklubber og over tid identifisere spillere med motivasjon og potensial utenom det vanlige slik at disse kan få ekstra oppfølging på veien mot å oppfylle sine drømmer.

Innenfor trenerutvikling begynner toppklubbene å danne kompetansesentre med fulltidsansatte trenere med relevant utdannelse som kan dele kunnskap og erfaring med miljøene rundt seg på en måte som alle er tjent med. Etableringen av trenerutvikleren i klubber som er klassifisert på 3 stjerner eller høyere, med tilhørende trenerutviklerprogram hos Norsk Toppfotball, forsterker mulighetene for å løfte kompetansen hos flest mulig av trenere og ledere som møter unge, norske fotballspillere.

Både spillerutvikling og trenerutvikling blir best når klubbene skaper et tilbud som er i harmoni med tilbudene fra Norges Fotballforbund og de tilhørende fotballkretsene. 29 av 30 klubber har skriftlige samarbeidsavtaler med sin lokale krets, mens 22 klubber har avtaler direkte med samarbeidsklubber. Mange har med andre ord begge deler, men noen organiserer sin samarbeidsmodell direkte med kretsen som deretter når ut til klubbene i området. Uansett tilnærming er det i klassifiseringen for 2025 et absolutt krav om formelle, skriftlige avtaler om samarbeid med krets og/eller klubber for å kunne få poeng på området.

Spillerutvikling

Nytt for klassifiseringen i 2025 er et økt fokus på individuell oppfølging av treningsprosessen til minimum 6 spillere utenfor egen klubb i aldersgruppen 12-15 år og at disse følges opp med en kvalitet som er direkte sammenliknbar kravene til treningsprosessen internt i klubben. 24 klubber har på plass et slikt tilbud til utvalgte spillere i sin samarbeidsmodell og 10 av dem har i tillegg bemannet minst et årsverk med trener(e) som jobber målrettet med spillerutvikling utenfor egen klubb.

Det er også 24 klubber som driver spillerutviklingstiltak rettet mot barnefotballen 6-11 år i sin region som supplement til hovedtilbudet disse barna har. Dette er riktignok ikke alle de samme 24 klubbene som i aldersgruppen over – altså er det noen klubber som tilbyr eksternt tilbud for alderen 6-11 år, noen som for alderen 12-15 år og flere som tilbyr begge deler.

Det essensielle i et godt samarbeidstilbud om spillerutvikling er at man har nok treninger og kamper i løpet av et år til å skape en god treningsprosess, individuell tilpasning av utviklingsplanen til spillerne og god dialog med moderklubb (gjerne også foreldre) om totalbelastning og prioriteringer. I tillegg får spillerutviklingen betydelig økt kraft dersom samarbeidet fører til en utveksling av erfaringer og kunnskap som løfter støtten spillerne får av trenere og andre ansvarspersoner også utenfor toppklubb.

Trenerutvikling

For å løfte tilbudet til spillere i egen region har de aller fleste klubbene i klassifiseringen etablert tiltak for ekstern trenerutvikling. 25 klubber bidrar til å gjennomføre NFFs formelle trenerutdannelser for lokale trenere, f.eks. ved å stille med kompetanse til å holde Grasrottrenerkurs.

I tillegg har hele 24 klubber et eget eksternt trenerutviklingsprogram hvor de arbeider systematisk med å dele kunnskap og erfaringer med klubber og trenere i sin region. Her styrer klubbene selv form og innhold med mål om å skape bedre forutsetninger for å utvikle toppspillere i nærområdet.

Én klubb – Haugesund – har ansatt minimum et årsverk som arbeider målrettet med trenerutvikling utenfor egen klubb. 6 andre klubber har ansatt tilsvarende type kompetanse i sitt akademi, men i mindre omfang enn det som gir poeng i klassifiseringen. 

Universitet og høgskole

Samarbeid med universitet og høgskoler er i vekst i det norske fotballmiljøet. 19 klubber samarbeider med institusjoner for høyere utdanning om kompetanseutvikling enten gjennom tilrettelagt bachelor/master for trenere som jobber i klubben, gjennom kurs eller andre tiltak som gir tilgang til relevant kunnskap eller gjennom forskning på prestasjonsutvikling.

Gjennom trepartsavtalen for samarbeid mellom Norsk Toppfotball, Toppfotball Kvinner og Norges Fotballforbund videreutvikles utdanningsmulighetene sammen med Universitetet i Sørøst-Norge, Norges Idrettshøgskole og Høgskolen i Molde. En tilrettelagt næringsmaster med emner som treffer ulike deler av prosessen med å drive spillerutvikling på toppnivå har oppstart høsten 2026. Dette er et av tiltakene som bygger kunnskap og kompetanse som norsk konkurransefortrinn i den nåværende strategiperioden.

Gå videre til kapittel Produktivitet her.