Skole-fotball

Akademiklassifiseringen i 2025 viderefører fokuset på skolesamarbeid som et potensielt konkurransefortrinn for spillerutviklingen i Norge. Ved å gjøre det enklest mulig å kombinere skole og utdanning med utvikling og prestasjon på fotballbanen, øker vi sannsynligheten for at flere tar steget til toppfotballen i et samfunn der akademisk utdannelse har en viktig plass.

Aller viktigst er dette for tenåringer som blir en del av toppfotballen som krasjer med skolehverdagen på en måte der idrettsrelatert fravær og oppfølging av skolearbeid blir ekstra viktig. Selv klubber som ikke har skolesamarbeid som en hjørnestein i hvordan de bygger opp sine treningsgrupper fremhever viktigheten av å ha formelle og uformelle avtaler med skolene til sine fremste utviklingsspillere for å sikre dette samarbeidet.

I tillegg åpner et tett skole-fotball-samarbeid for muligheter som kan forsterke kvaliteten i klubbens arbeid med spillerutvikling, blant annet trening på dagtid, relevante idrettsspesifikke fag på skolen eller rom for å ansette flere kompetente trenere og pedagoger som treffer spillerne.

Da forrige klassifisering ble evaluert ble det prioritert noen områder som kan videreutvikle området skole-fotball i klassifiseringen. Noen av disse handlet om å forsterke noen av de mest grunnleggende suksesskriteriene – som samkjøring av treningstid med A-lag og samlokalisering av skolens og klubbens lokaler. I tillegg ble det lagt vekt på å gi større fleksibilitet i samarbeid med ungdomsskole, hvor individuell tilpasning og oppfølging er essensielt, og generelt legge til rette for treningstider som er gunstige for ungdommers modning og biologiske rytme, helst ikke veldig tidlig på morgenen (mange skoler trener ca. kl. 8 som hovedregel), men heller på formiddagen.

Videregående skole

Alle 30 klubber i klassifiseringen har et samarbeid med videregående skole med ulikt omfang. Nytt for klassifiseringen i 2025 er at klubbene får gradert poengsum basert på hvor mange spillere i akademiet som inngår i skolesamarbeidet. Klubbene må ha over 80 % av spillerne fra troppen til sine satsingslag på relevant alder inkludert i samarbeidet med videregående skole for å få tilgang til alle poengene på området. Dersom de har under dette, men over 50 % av spillerne inngår i skolesamarbeidet, blir poengene de får fra kriteriene redusert til 66 % prosent. Dersom klubbene har et enda mindre omfattende samarbeid med videregående skole kan de få 33 % av poengene fra kriteriene dersom minst 5 prioriterte spillere i akademiet i denne aldersgruppen inngår i samarbeidet.

22 av 30 klubber har over 80 % prosent inkludert i skolesamarbeidet, 6 klubber har 50-80 %, mens 2 klubber har fem eller flere prioriterte spillere inkludert i et samarbeid med videregående skole.

Nesten samtlige klubber – med noen få unntak på enkelte kriterier – har på en tilfredsstillende måte innflytelse på inntak, kontroll på totalbelastning i dialog med skolen, tilrettelegging for spillere med høyt idrettsfravær, samt at skoletreninger coaches av trenere fra bemanningen i eget akademi.

En sentral del av et godt skolesamarbeid er hvordan man benytter seg av treningsmuligheter på dagtid og hvor fleksibelt dette er tilrettelagt for spillerens beste. Blant de vanligste problemstillingene er at spillerne på videregående skole kan trene med A-laget til de tidene som klubben ønsker, dette ble også løftet frem som en prioritering etter evalueringen av forrige klassifisering. 11 av 30 klubber har fått godkjent kriteriet at minst to av øktene i skoletiden er samkjørt med A-lagets treningstid.

Etter evalueringen av forrige klassifisering ble det også løftet frem at det optimale er om treningstider tilpasses ungdommers modning og biologiske rytme, som i praksis vil si at økter tidlig på morgenen er mindre gunstig enn på formiddagen (de fleste skoler har standard treningstid omtrent kl. 08.00). 13 av 30 klubber fikk godkjent at minst 2 økter hver uke starter 09.30 eller senere.

20 av 30 klubber klarer også på en god måte å tilby mat etter trening i skoletiden.

23 av 30 klubber tilrettelegger for at videregående skole enten kan gjennomføres over 4 år eller kombineres med yrkesfaglig studieretning.

Ungdomsskole

21 av klubbene har i tillegg et samarbeid med ungdomsskole. Også her graderes poengene basert på hvor mange spillere som inngår i samarbeidet, men med litt andre terskler enn på videregående. Tilbudet må treffe minst 60 % av spillerne i akademiet mellom 13 og 16 år for å få tilgang til alle poengene, mens over 40 % av spillerne gir tilgang til 66 % av poengene og minst to prioriterte spillere i et ungdomsskolesamarbeid kan gi inntil 33 % av de tilgjengelige poengene.

7 klubber får tilgang til alle poengene med over 60 % av spillerne sine inkludert i skolesamarbeidet i alderen 13-16 år. 6 klubber er over grensen på 40 %, mens 8 klubber har et samarbeid hvor minst 2 prioriterte spillere får hverdag på ungdomsskole som er tilrettelagt for toppfotball. 

Generelt er samarbeidet med ungdomsskoler mindre omfattende og mindre etablert hos norske toppklubber. Det er færre som har innflytelse på inntak til ungdomsskolen, med 16 klubber som får poeng på dette området. Det er også 16 av klubbene som har sine egne trenere på morgentrening med ungdomsskolen, mens 19 av klubbene følger opp totalbelastningen med en kvalitet som gir poeng i klassifiseringen. Altså er det en del områder hvor det som er godt etablert på videregående skole er vanskeligere for flere klubber å etablere på ungdomsskole.

Kun 8 klubber samarbeider med en ungdomsskole som har lokaler i nærheten av treningsanlegget. Kun 9 klubber har tilrettelagt for bespisning for elevene i ungdomsskolesamarbeidet. Også her forsterkes inntrykket med at det er mer utfordrende for klubbene å etablere et samarbeid med ungdomsskole av samme kvalitet som på videregående.

FFO

25 klubber har FFO eller tilsvarende tilbud for spillere i aldersgruppen 6-11 år som gir poeng i klassifiseringen. Nesten alle de resterende klubbene har et tilbud i en eller annen form, men som ikke er omfattende nok til å gi poeng.

Fokuset på dette tilbudet stammer fra evalueringen av forrige klassifisering både spesifikt innenfor området skole-fotball og generelt innenfor barnefotball, hvor man ser et stort potensial for å løfte kvaliteten på treningshverdagen for barn i denne alderen på en måte som er i harmoni med hvordan barnefotballen ellers i Norge er organisert.

De tiltakene klassifiseringen har lagt vekt på for å skape en positiv utvikling i barnefotballen er å øke kompetansen på trenerne som møter barna og øke kvaliteten i pensumet som barna skal lære. 24 av klubbene driver aktiviteten i FFO-tilbudet etter skoleringsplaner for barn mellom 6 og 12 år fra akademiets planverk.

20 klubber benytter trenere fra bemanningen i akademiet som en del av tilbudet, mens 8 av klubbene har fulltidsansatte spesialister på barnefotball som jobber målrettet med denne aldersgruppen. 2 klubber har kun deltidsansatte utenfor bemanningen i akademiet som jobber med dette, men totalt benytter 11 klubber deltidsansatte, de fleste som supplement til de som allerede har store eller fulle stillinger i akademiet.

Kjennetegn på de beste skole-fotball-samarbeidene

1. Trenere: I et godt samarbeid har klubbens trenere ansvaret for treningsøkter og oppfølging slik at spillerne har én helhetlig individualisert utviklingsplan på tvers av skole og klubb. I mange sammenhenger kan skole og klubb samarbeide om ansettelser og øke antallet kompetansepersoner på begge arenaer.
2. Treningsinnhold: Den beste kvaliteten oppstår når det fotballfaglige pensumet fra klubbens planverk også gjelder for skolens treninger.
3. Antall økter og totalbelastning: De fremste samarbeidene har en balanse mellom antall økter i skoletiden og på ettermiddag/kveld i klubb hvor spillernes behov og totalbelastning er avgjørende.
4. Skolearbeid og fravær: Essensielt for et godt samarbeid er tilrettelegging for at spillerne kan ha det idrettsrelaterte fraværet som er nødvendig for å ha en optimal hverdag i klubb, i tillegg til oppfølging av skolearbeidet de eventuelt går glipp av som en del av fotballsatsingen.
5. Antall spillere: De fremste samarbeidene har hele G19-laget inne på skolesamarbeidet og kan benytte skoletreninger som fullverdige klubbtreninger. På ungdomsskolen er alle klubbens fremste satsingsspillere inkludert i samarbeidet.
6. Samlokalisering: Ved å ha skolens lokaler på samme anlegg som klubben – eller i kort gangavstand – forenkles kommunikasjonen i samarbeidet og spillerne unngår å reise vekk verdifull tid i sin hverdag.
7. Bespisning: Ernæring er avgjørende for ungdommer i vekst som kombinerer skolehverdagen med toppfotball. Et godt samarbeid tilbyr en kantine med næringsrike måltider og god tid til å spise etter skoletrening.

De største utfordringene i skole-fotball-samarbeidet

1. Samkjøre treningstid: Til tross for at mange skolesamarbeid er etablert med sikte på å legge til rette for toppfotballsatsing i klubb, kan det være utfordrende å sørge for at treningstidene på skolen er samkjørt med behovene i klubb, spesielt med A-lagets treningstid for fleksibel hospitering for de som er på brua til A-laget.
2. Totalbelastning: Skolesamarbeidet gir muligheten til å øke treningsvolumet, men dette følger også med et større ansvar for å sørge for at belastningen er gunstig for ungdommer som går gjennom krevende modningsprosesser. Dette er enda mer utfordrende dersom ulike trenere med ulike agendaer har ansvar for trening på skole og i klubb.
3. Inntaksregler: Regelverket i skolen innebærer at man ikke kan selektere like fritt som i klubbens sammensetning av treningsgrupper. Utfordringene med å få inn alle spillerne man ønsker som elever i skolesamarbeidet er mer utfordrende på offentlige skoler enn private, og generelt mer utfordrende på ungdomsskole enn på videregående.
4. For tidlig første økt: Selv om ungdommers søvnbehov og biologiske rytme tilsier at det er gunstig å trene litt senere på morgenen eller formiddagen, er mange skoler låst til en vane med å ha første økt omtrent kl. 08.00.
5. Variert studieretning: Til tross for at flere skoler kan tilby toppfotball i kombinasjon med yrkesfaglig studieretning, er det mest tilgjengelige tilbudet å kombinere fotball med studiespesialiserende/akademisk skolehverdag.
6. Sammenhengende 6-årsløp: Det er fortsatt et uforløst potensial i å tilby et utdanningsløp på ungdomsskole og videregående som henger sammen med hverandre og med klubbens skoleringsplan.

GÅ videre til kapittel Samarbeidsmodeller her.