Spillerlogistikk

Annonse:

Spillerlogistikken er feltet hvor klubbens sportslige strategier møter den operative hverdagen og synliggjør utviklingsarbeidets viktighet.

En modell for spillerlogistikk har til hensikt å koordinere de ulike aktivitetene knyttet til spillere inn, spillere ut, og sammensetning og størrelse på A-stallen. Spillerlogistikk omfatter også rekrutteringsstrategier for klubbens akademi, og strømmen av spillere gjennom akademiet.

Klubbene vil ha ulik tilnærming til området, basert på klubbens identitet, fotballfilosofi, mål, strategier og sportslige forretningsmodell.

Viktigste endringer

AK-25 skal bidra til å få høyere kvalitet på arbeidet med spillerlogistikk

  • Dette er adressert som et av de viktigste målene i NTF og toppklubbenes strategiplan for perioden 2023-28. AK-25 skal forsterke dette strategimålet.

AK-25 skal bidra til få høyere kvalitet på oppfølging av spillerne på brua til A-laget

  • Dette er adressert som en av de mest sentrale områder for å ytterligere få opp kvaliteten på det nasjonale spillerutviklingsarbeidet.

AK-25 skal bidra til å forsterke den strategiske og operative koblingen mellom spillerlogistikk og klubbenes forretningsmodell

  • Spillersalg er i ferd med å bli en av de viktigste inntektskildene til våre klubber. AK-25 skal derfor forsterke det strategiske arbeidet med stallsammensetning, og utvikling av verdien på A-stall både forretnings- og prestasjonsmessig.

AK-25 skal bidra til å profesjonalisere scouting og rekruttering

  • Dette er ett område hvor vi ligger langt bak våre konkurrenter. AK-25 skal bidra til å profesjonalisere denne delen av vår virksomhet.

Spillerlogistikk skal bidra til at Produktivitet teller mer

  • AK-25 gir 10 ekstra poeng for spilletid på U21-spillere. Vi styrker produktiviteten, men dette plasseres i spillerlogistikk pga. at det omfatter nasjonalt utvikla spillere. – og da ikke utelukkende klubbutvikla spillere som område 10. Produktivitet måler.

Som en del av klubbenes forankring av utviklingsarbeidet, ser vi nå at de aller fleste klubbene har en spillerlogistikkmodell som tydelig regulerer sammensetning av A-stallen. Modellene viser i de fleste klubber en klar vei for akademispillere inn i A-stallen, og er støttet av tydelige planer for hvordan innfasingen til A-laget skal se ut.

Områder som går igjen:

  • Stallstørrelse som hensyntar konkurranseplattformer nasjonalt, internasjonalt, samt landslag.
  • Riktig distribusjon av alder, og dynamikk i kontraktslengde.
  • Rikte typer iht. til prestasjonskultur, garderobe og spillhierarkier.
  • Ferdighet og spisskompetanse iht. klubbens spillfilosofi og ambisjonsnivå.

Kriteriesettet etterspør spesielt at klubbene har forpliktende mål om en andel klubbutviklede spillere i A-stallen. I tillegg vurderes klubbens strategi for å fase inn spillere fra egen utviklings-avdeling. Mange av klubbene har også satt tydelige mål for andel spilletid for unge, klubbutviklede spillere.

Sportslig ledelse har blitt løftet opp som et prioritert satsningsområde de siste årene, og det har blir gjennomført utdanningstiltak for å styrke dette arbeidet i klubbene. Stadig flere klubber har ansatt sportssjef i full stilling, med et tydelig mandat og myndighet til å styre det sportslige arbeidet. I Akademiklassifiseringen 2025 fikk 21 klubber kriteriet om sportssjef godkjent – en økning fra 12 klubber i Akademiklassifiseringen 2017. Vi ser en økende systematikk i det sportslige arbeidet, og klubbene jobber i større grad etter en tydelig sportslig forretningsmodell.

I 2025 kjøpte norske toppklubber spillere for over 525 millioner kroner, og det er få tegn til at denne summen vil bli vesentlig lavere i årene som kommer. Det hviler et stort ansvar på klubbene som forvalter så store verdier, og det stiller høye krav til kvalitet i alle ledd i rekrutteringsprosessene. Derfor er det noe foruroligende at kun 12 klubber har ansatt én eller flere scouter i full stilling som jobber med scouting til a-lag og akademi. Allikevel ser vi en tydelig styrking av arbeidet med scouting og rekruttering i klubbene, både i ressursbruk, systematikk og bruk av verktøy. I 2024 ble det inngått en ligaavtale med Fokus, som leverer verktøy for spillerlogistikk og datascouting. Dette har bidratt til å styrke systematikken og kvaliteten på spillerlogistikkarbeidet i klubbene ytterligere.

Arbeidet med spillerlogistikken til a-laget har som mål å sette sammen og utvikle en spillerstall med best mulig kvalitet og høyest mulig markedsverdi. Spillerstallene i både Eliteserien og OBOS-ligaen har hatt en veldig positiv verdiutvikling de siste årene, og vi registrerer rekordhøye vurderinger av markedsverdien for ligaene hos Transfermarkt i 2026.

Hvis vi ser på de mest verdifulle norske spillerne, så har også de hatt en formidabel verdiutvikling. De 20 norske spillerne med høyest markedsverdi på Transfermarkt er samlet verdt mer enn ti ganger så mye som de 20 mest verdifulle i 2017. Ikke bare har vi en nordmann som for tiden har den høyeste markedsverdien i verden – vi har også en betydelig verdistigning på alle spillerne i toppen. Spiller nummer 20 på lista har over femdoblet sin verdi sammenlignet med nummer 20 i 2017.

Økte verdier på spillerne gir økte summer for spillersalg. Spillersalg har utviklet seg til å bli den desidert største inntektskilden for norske toppklubber, og i 2025 solgte vi spillere for over 1,16 milliarder norske kroner. 962 millioner av disse var for salg til utlandet, som gir friske penger inn i den norske fotballøkonomien. I tillegg til disse garanterte summene kommer diverse bonuser og penger ved videresalg, så de totale inntektene for spillersalg er i realiteten vesentlig høyere.

Samtidig som summene ved spillersalg fra Norge har økt betraktelig, ser vi at mange norske spillere fortsatt er underpriset i markedet. Vi ser dette ofte på verdiutviklingen til spillerne i perioden etter de har gått til en klubb i en bedre liga. Engelske Twenty First Group, som har lang erfaring og dyp innsikt i det internasjonale markedet, vurderer Eliteserien til å være en underpriset liga. På deres rangering er det kun to ligaer i verden som har større differanse på antatt verdi og salgssum. Dette indikerer et ytterligere potensial for den norske spillerlogistikken, og etterspør en videre styrking av kompetansen i alle ledd av salgsprosessen.

«Vi selger spillere for å bli bedre!»

Fotball handler om å prestere best mulig og å vinne fotballkamper. Store spillersalg hjelper lite, hvis man ikke evner å reinvestere midlene i tilsvarende eller bedre kvalitet og potensial. Det er også en fare for at for mange salg av gode spillere forringer kvaliteten på ligaen, og at konkurransekraften svekkes. Derfor er det viktig å se de forskjellige områdene i sammenheng. Eliteserien har klatret på UEFAs ligarangering siden 2017-2018, og for kvalifiseringen til e-cup sommeren 2026, er vi rangert som nummer 11 basert på resultatene i Europa i perioden 2020-2025. Vi har fem klubber med i kvalifiseringen, og det er sannsynlig at vi for første gang får med tre eller flere klubber i ligaspillet. Høy rangering av ligaen og bedre prestasjoner og resultater i Europa påvirker markedsverdien til spillerne, som igjen gir større inntekter for spillersalg. Kunsten er å omsette dette potensialet til en bærekraftig sportslig forretningsmodell.

Én måte å se på bærekraften i den sportslige forretningsmodellen i et nasjonalt perspektiv, er å se på sammenhengen i markedsverdi på ligaen og inntekter for spillersalg ut av Norge. Hvis markedsverdien på ligaene fortsetter å øke år for år, samtidig som vi selger spillere ut av landet for store summer, så tyder det på vi klarer å opprettholde eller styrke kvaliteten og verdien på ligaene. God ettervekst av unge spillere og kvalitet i rekrutteringsarbeidet er avgjørende for å opprettholde denne balansen.

Gå videre til kapittel Planverk her.

Annonse: