Kronikken i Aftenposten var en forkortet versjon. Her finner du hele innlegget som ble sendt inn.

Det er med bankende hjerte jeg husker tilbake på Marseilles 1998. Som supporter av norsk fotball fra guttunge til voksen alder var det min største opplevelse. En opplevelse jeg brenner for, tror på og gleder meg til vi kan oppleve igjen. Jevnlig. Er det mulig? Jeg hører ofte at vi er et lite land og har for lite penger. Island viste at det var mulig. Se til Rogaland og du har like mange fotballspillere. Visst er det mulig. Men det krever enda hardere arbeid og mer klokskap - fra styrerommet til de som jobber på matta. 

For å gjøre de rette valgene, må man vite hvor man står. Og man må lære av de beste. Toppklubbene har gjennomført en solid analyse av eget ståsted gjennom Akademiklassifiseringen. Den tar utgangspunkt i studier over flere år av de beste utviklingsklubbene i Europa. Det ga grunnlag for å score utviklingsarbeidet i norske klubber innenfor 10 dyktighetsområder, og de har igangsatt sitt forbedringsarbeid på grunnlag av resultatene.

I mitt arbeid møter jeg mange hardt arbeidende og målretta unge spillere som drømmer om å få spille i de store ligaene. Utfordringen er å ta godt nok vare på dem. I Akademiklassifiseringsrapporten 2017 sier Lars Lagerbäck; «Om jag jämfør med andre länder ställs det mycket högre krav i träning og match på våra talanger.»

Det har toppklubbene tatt på alvor. Målet er tindrende klart:

• Utvikle enda flere og bedre spillere på høyt internasjonalt nivå.

Og utviklingen går rett vei. Klubbene har en tydelig sportsplan fra styrerommet til gressmatta. Klubbene får betydelige inntekter gjennom spillerutvikling og ressursene blir pløyd tilbake til spiller- og trenerutvikling.

Vi vet mer om hvor vi står og hva som skal til i norsk fotball enn noen sinne. Toppklubbene har gjennomført en solid analyse av eget ståsted. Utviklingsarbeidet innenfor 10 dyktighetsområder er presist evaluert, og klubbene har igangsatt sitt forbedringsarbeid på grunnlag av resultatene.

Norge har mange unge spillere som drømmer om å få spille i de store ligaene. Utfordringen er å ta godt nok vare på dem. Det har toppklubbene tatt på alvor. Og utviklingen går rett vei. Klubbene har en tydelig sportsplan fra styrerommet til gressmatta.

Hva gjøres og hva må forsterkes?

1. Spillere utvikles i klubbene. Kompetansen i det sportslige støtteapparatet bør forsterkes med mer utdanning. Ett grep kan være å etablere bachelor-utdanning av fotballtrenere og ledere som en del av det offentlige utdannelsessystem.

2. Spillerens egenlæring er viktigste faktor for utvikling. Vi må stille større krav, sier Håkon Grøttland i NFF. Spillerne må få tydeligere krav og bedre oppfølging. Vi vil se flere sultne unge spillere komme tidlig på trening, står igjen etter trening, stille spørsmål, jobbe med nøyaktighet.

3. Rett matching. Det betyr å spille kamper på et så høyt nivå som alder og dyktighet tilsier. Økt spilletid i PostNord ligaen, OBOS-ligaen og Eliteserien for 17-20 åringen kan være forskjellen på mulighet til Premier League spill senere i livet eller ikke. NFF må tilrettelegge for fleksible utlånsordninger mellom klubbene.

4. Systematisk spiller- og trenerutvikling i hver region. Det er ikke EN norsk modell som gjelder. Det som passer i Oslo er nødvendigvis ikke bra på Nordmøre.

5. Bredden er et konkurransefortrinn. Norge ligger i toppen i antall som spiller fotball i forhold til folketall. Toppklubb må være raus med grasrota. Dele kunnskap og ressurser i enda sterkere grad.

   6.     Toppklubb og landslagene må jobbe etter felles mål. Våre folk på sport og landslagsledelsen fra Gutt 15 til Lars&Perry må samhandle enda mer. De må mest mulig ut til toppklubb for å støtte og motivere. Og vi må utenfor landets grenser å lære sammen med toppklubb.

Det er grunn til å være optimist på vegne av norsk fotball. Vi ser det på våre to yngre landslag som har nådd sluttspill (G17 og G19) og hos Lagerbäck s utvalgte med Ajer, Berge og King med flere.

Kombinert med fortsatt hardt arbeid på ovenstående punkter, er jeg sikker på at vi vil se et gjennombrudd på den internasjonale arenaen både for landslaget og klubbfotballen. Rett og slett fordi viljen og kunnskapen til å gjøre et bedre arbeid finnes.