Referanser fra prestasjonsmiljøer utenfor fotballen
1. All Blacks, New Zealand rugby
New Zealand er en relativt liten nasjon med om lag 5,2 millioner innbyggere, men regnes som den mest suksessrike rugby-nasjonen gjennom tidene, med flere verdensmestertitler og en rekke topplasseringer i VM. Rugbylandslaget, kjent som «All Blacks», er særlig anerkjent for sin sterke prestasjonskultur. Denne kulturen kjennetegnes av tydelige verdier som samhold, ansvar, mot og ydmykhet, og er tett forankret i nasjonal identitet.
Et sentralt uttrykk for denne kulturen er Haka – et tradisjonelt ritual med røtter i maorisk kultur. Haka benyttes som en del av lagets kampforberedelser, og fungerer som et kraftfullt symbol på identitet, fellesskap og tilhørighet. Ritualet har over tid blitt et av de mest gjenkjennelige uttrykkene for prestasjonskultur i internasjonal idrett.

Erfaringer og innsikt fra All Blacks har vært en del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med prestasjonskultur i norsk toppfotball. Gjennom Akademiklassifiseringen 2025 er det for første gang stilt krav til at klubbene utvikler en strukturert tilnærming til egen prestasjonskultur, blant annet gjennom skoleringsplaner som skal bidra til å styrke læring og utvikling i organisasjonen
2. NBA/Rookie Transition Program
Norsk Toppfotball har over tid hentet inspirasjon fra flere NBA-klubber, og særlig NBAs «Rookie Transition Program» fremstår som et relevant utviklingstiltak. Programmet er et intensivt introduksjonskurs for førsteårsspillere, med mål om å forberede dem på overgangen til profesjonell toppidrett.

Programmet gir spillerne kunnskap, verktøy og strategier for å håndtere både sportslige og personlige utfordringer. Dette inkluderer temaer som identitet, forventningspress, økonomi, mediehåndtering, relasjoner og tilpasning til et nytt prestasjonsnivå og livssituasjon. Innsikt fra dette arbeidet har over tid vært brukt som referanse i utviklingen av tiltak knyttet til overgangen fra junior- til seniornivå i norsk toppfotball.
I strategiperioden 2023–2028 er arbeidet med å utvikle «hele mennesket» ytterligere forsterket. Gjennom Akademiklassifiseringen er det innført forventninger om at klubbene etablerer skoleringsplaner for livsmestring i sine akademier. Dette arbeidet skal integreres i eksisterende utviklingsmodeller, herunder den mentale 11-modellen, og bidra til å adressere sentrale utfordringer spillere møter på veien mot toppfotball.
3. New England Patriots, NFL
New England Patriots er en av de mest suksessrike klubbene i NFL, med seks Super Bowl-titler i perioden 2002–2019. Sentralt i denne suksessen står hovedtrener Bill Belichick og quarterback Tom Brady, som begge var gjennomgående nøkkelpersoner i hele perioden. Arbeidet med Patriots har gitt flere sentrale referanser for utvikling av prestasjonsmiljøer:

1) Kontinuitet i ledelse
Klubben har hatt høy grad av kontinuitet i sentrale lederposisjoner over tid. Belichick var hovedtrener i 24 sesonger (2000–2023), noe som har bidratt til stabilitet, tydelig retning og en sterk organisatorisk identitet. Kontinuitet har ikke vært forstått som fravær av endring, men som evne til å gi strategiske valg tid til å virke.
Dette perspektivet har relevans for norsk toppfotball, hvor hyppige lederskifter kan utfordre langsiktighet i utviklingsarbeidet. Kartlegging av lederkontinuitet i norske klubber tilbake til 2000 og frem til i dag viser at dette er et område med potensial for videre utvikling. Les mer om lederskifter i Rikets tilstand kapittelet 1. Sportslig styringsevne.
2) Trenerutvikling i egen klubb
Patriots har arbeidet systematisk med utvikling av egne trenere over tid. Trenerutviklingen er tett koblet til klubbens spillmodell, verdigrunnlag og prestasjonskultur. Dette har bidratt til en helhetlig organisasjon med høy grad av intern forståelse og felles praksis. Denne tilnærmingen har vært en viktig inspirasjon i utviklingen av trenerutviklingsprogrammet i norske akademier, inkludert etablering av dedikerte trenerutviklerroller (både internt og eksternt).
3) Spillet og spillutviklingen
Toppklubber i Premier League har over tid hentet inspirasjon fra amerikansk idrett, særlig innen prestasjonskultur og analyse av spillet. Idretter som basketball, baseball og amerikansk fotball har vært ledende på bruk av video og data i analysearbeid, og har i perioder ligget foran europeisk fotball på dette området.
New England Patriots fremstår som en av de mest innovative klubbene innen denne tilnærmingen. Klubben har utviklet en fleksibel og tilpasningsdyktig spillforståelse, understøttet av omfattende analysearbeid og bruk av en detaljert «playbook» med ukentlig tilpasning til motstander.
Fleksibiliteten i spillestil kommer også til uttrykk gjennom strategiske justeringer underveis i kamp. Spillforståelse og spillutvikling er tett integrert i klubbens identitet, og utgjør et sentralt grunnlag for utvikling av spillere.
4. Svensk ishockey
Sverige er en av verdens ledende nasjoner innen ishockey, med 11 verdensmesterskap og to olympiske titler. I 2010 ble det gjennomført møter med sentrale fagpersoner i det svenske ishockeyforbundet for å studere deres arbeid med spillerutvikling.

Et sentralt funn var hvordan utviklingsarbeidet tok utgangspunkt i spillet, med tydelig definerte arbeidskrav på øverste internasjonale nivå. Med dette som fundament hadde de utviklet en nasjonal skoleringsplan fra tidlig barnealder til seniornivå, tilpasset barns motoriske og kognitive utvikling. Skoleringsplanen inkluderte også konkrete forslag til treningsøkter og øvelser med riktig progresjon, særlig rettet mot trenere med begrenset erfaring og kompetanse. Tilsvarende tilnærminger ble identifisert i flere av de ledende utviklingsmiljøene i Europa.
Disse erfaringene dannet et viktig grunnlag for videre utvikling i norsk toppfotball. Klubbene ble utfordret til å etablere egne strukturerte planverk for spillerutvikling, og fra 2017 ble dette integrert som en sentral del av Akademiklassifiseringens område for planverk. I dag har de fleste toppklubbene etablert helhetlige planverk for skolering av sine spillere.
Se rikets tilstand kapittel 3. Planverk, for nasjonal oversikt over tilstand i våre klubber.
5. McLaren, Formel 1
McLaren er en av de mest suksessrike aktørene i Formel 1, med en historikk preget av hyppige pallplasseringer og en betydelig andel løpsseire. Bak hver fører står et omfattende støtteapparat bestående av flere hundre ingeniører og mekanikere, med betydelige økonomiske investeringer i utvikling og prestasjon.

I arbeidet med referanseinnhenting er McLarens prestasjonsmiljø studert gjennom besøk ved deres hovedkvarter utenfor London. Et sentralt funn er betydningen av de fysiske omgivelsene som en aktiv del av prestasjonskulturen – der miljøet i seg selv skal signalisere høye standarder og kvalitet. Videre kjennetegnes organisasjonen av et sterkt fokus på detaljer som kan forbedre prestasjon, samt en kontinuerlig orientering mot innovasjon og endring. Dette reflekterer en bransje der marginale forbedringer kan være avgjørende for resultat.
6. The Juilliard School
Juilliard er en ledende utdanningsinstitusjon i New York, med fokus på utøvende kunst innen musikk, dans og drama. Skolen regnes som en av verdens fremste innen sitt felt, og rekrutterer studenter med svært høyt ferdighetsnivå. Undervisningen er organisert i små grupper, med tett individuell oppfølging. Lærerne er ofte aktive utøvere på toppnivå, noe som bidrar til høy relevans og kvalitet i opplæringen. Juilliard fungerer som en sentral utviklingsarena for talenter som senere går videre til ledende institusjoner og miljøer internasjonalt.

Erfaringer fra Juilliard viser betydningen av å kombinere høye prestasjonskrav med tett individuell oppfølging. Samtidig arbeides det bevisst med å ivareta den enkeltes personlige utvikling i et miljø preget av høyt press og sterke forventninger.
7. Oakland Athletics/Moneyball/MIT Sport Analytics
Moneyball har sitt utspring i baseballklubben Oakland Athletics, ledet av general manager Billy Beane. Til tross for et av de laveste budsjettene i ligaen, presterte klubben over tid på et høyt nivå. Sentralt i tilnærmingen var bruk av analyse for å identifisere ineffektiviteter og utnytte konkurransefortrinn som andre klubber i mindre grad benyttet.

Denne tankegangen har hatt overføringsverdi til norsk toppfotball. Som en relativt liten fotballnasjon med begrensede ressurser, er det et sentralt prinsipp å identifisere og utvikle konkurransefortrinn i faktorer som har høy prestasjonseffekt, men lav ressurskostnad.
Utviklingen innen sportsanalyse har i etterkant av Moneyball fått betydelig utbredelse, blant annet gjennom etableringen av MIT Sloan Sports Analytics Conference. Deltakelse på slike arenaer har bidratt til økt kunnskap om bruk av data og analyse i profesjonell idrett, både som støtte for organisatorisk utvikling og som verktøy for å skape prestasjonsforbedringer i spillet.
8. Apple
Arbeidet med prestasjonskultur og ledelse har også hentet inspirasjon fra næringslivet, blant annet gjennom erfaringer knyttet til Apple. Selskapet har over tid vært kjent for en tydelig kobling mellom lidenskap, kvalitet og prestasjon. Apple-grunnlegger og tidligere CEO, Steve Jobs sa;
«Hvis du ikke elsker hva du gjør og har det moro når du gjør det, så gir du opp; og det er logisk, for du er jo ikke helt gal!».

Et sentralt perspektiv er betydningen av engasjement og eierskap til eget arbeid, som en forutsetning for å opprettholde høyt prestasjonsnivå over tid. Samtidig kjennetegnes organisasjonen av en kultur for krevende samarbeid, der ulike synspunkter utfordres gjennom faglig diskusjon, med mål om å utvikle de beste løsningene. Norske professor og ledelsesutvikler, Morten Hansen, har spilt en sentral rolle i dette arbeidet.
Forskning og erfaringer knyttet til Apple, blant annet formidlet gjennom ledelsesutvikling, peker også på betydningen av langsiktighet og konsistens. De mest velfungerende organisasjonene utvikler seg gjennom disiplinert arbeid over tid, og unngår kortsiktige tilpasninger drevet av trender eller ytre press. Disse prinsippene har relevans for utvikling av prestasjonsmiljøer i toppfotball, hvor evnen til å kombinere tydelig retning, åpen faglig dialog og langsiktig arbeid er avgjørende for å skape varig kvalitet.
9. Olympiatoppen (OLT)
I oppstartsperioden fra 2009 til 2014 ble det etablert et tett samarbeid med Olympiatoppen. Samarbeidet ble ytterligere styrket gjennom en delt stilling, hvor Sigmund Aasen, med ansvar for treningsprosessen i Olympiatoppen, også var tilknyttet Norsk Toppfotball.

Over tid har det også vært løpende dialog med sentrale fagpersoner i Olympiatoppen (e.g. Bjørge Stensbøl, Jarle Aambø, Marit Breivik og Leif Olav Alnes). Dette samarbeidet har gitt verdifull innsikt i hvordan strukturer for prestasjonsutvikling og kompetansedeling kan utvikles og fungere effektivt innenfor en norsk kontekst.
10. Den norske skolesektoren
Norsk skole er den største nasjonale arenaen for læring, og har vært en viktig referanse i arbeidet med spillerutvikling. Erfaringer fra skolesektoren er særlig hentet fra tre perspektiver:
- Skoleeierperspektivet, med vekt på planarbeid, systematikk i læringsprosesser og implementeringsstrategier.
- Lærerperspektivet, med fokus på ledelse av læringsgrupper, tilpasset opplæring og kontinuerlig kompetanseutvikling.
- Forskningsperspektivet, med vekt på effektiv læring og bruk av teknologi i læringsprosesser.
11. Equinor
Offshoreindustrien er preget av høy risiko og store konsekvenser ved feil. Hendelser på en oljeplattform kan medføre betydelige menneskelige, miljømessige og økonomiske tap. Dette stiller høye krav til forebygging, sikkerhetskultur, vedlikehold, trening og beredskap.
Gjennom dialog med fagmiljøer i Equinor er det hentet innsikt i deres arbeid med beredskap, blant annet gjennom konseptet «A-standard handlingsmønster». Dette omhandler tydelige forventninger til lederatferd i situasjoner der risikobildet utvikler seg, samt etablerte rutiner og handlingsmønstre for å redusere risiko og håndtere kritiske hendelser.

Et sentralt prinsipp er at atferd i pressede situasjoner gir et reelt uttrykk for organisasjonens kultur og verdigrunnlag.
Følgende prinsipper har særlig overføringsverdi til utvikling av prestasjonsmiljøer i toppfotball:
- Strategier for håndtering av ulike situasjoner og risikoscenarier
- Systematisk utvikling av ledelse i team – «sette i stand lederskap»
- Evne og verktøy for evaluering av atferd under press
- Strukturert bruk av brief og debrief som del av læringsprosesser
- Bruk av sjekklister for å kvalitetssikre gjennomføring
- Kartlegging av faktisk etterlevelse i team og organisasjon
12. Leaders in Performance
Leaders er et eventfirma fra London som i over 15 år har arrangert møter, seminarer og konferanser for seniorpersonell innen profesjonell idrett og risiko utsatte virksomheter. Leaders er en London-basert organisasjon som over flere år har arrangert møteplasser, seminarer og konferanser for ledere innen profesjonell idrett og andre høyrisiko virksomheter.
Konseptet bygger på:
- Tverrfaglig kunnskapsutveksling mellom ledere fra ulike sektorer
- Deling av beste praksis innen prestasjon, ledelse og kultur
- Læring knyttet til risikohåndtering, ledelse, kunnskapsdeling og innovasjon i komplekse miljøer
- Bruk av case-studier og praktiske verktøy med overføringsverdi til egen organisasjon
Gjennom deltakelse på disse arenaene har Norsk Toppfotball og nærmere 40 sportslige ledere og trenere fra toppklubbene fått innsikt i et bredt spekter av prestasjonsmiljøer, både innenfor idrett og i andre sektorer. Dette inkluderer erfaringer fra en rekke profesjonelle idrettsorganisasjoner, samt miljøer med høy operasjonell kompleksitet, som blant annet militære spesialstyrker (Green Berets og Special Air Service) og romfartsorganisasjoner (NASA).
Denne typen tverrfaglig erfaringsutveksling har vært en viktig kilde til kunnskapsutvikling i arbeidet med prestasjonskultur, ledelse og organisasjonsutvikling i norsk toppfotball.
